;)
Ble jaget vekk av Haakon Lie
HVEM: Finn-Erik Vinje, Professor emeritus i nordisk språkvitenskap STUDERTE: Hovedfag i norsk, bifag i latin og historie NÅR: 1954 - 1961 AKTUELL MED: Startet debatt om NRKs slurving med nyhetsspråket
– Når jeg ser på gamle bilder av meg selv med min første hatt, som jeg kjøpte da jeg ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo i 1954, synes jeg det ser aldeles komisk ut, sier Finn-Erik Vinje.
Men hatt måtte til for filologistudenten, som tok med seg kaffepulver til aulakjelleren på universitetet hvor han fikk kjøpt varmt vann for 15 øre koppen. Sammen med venner gikk han og så Filmavisen hver fredag, i lokalet som nå huser Paléet i Karl Johans gate.
– Vi hadde ikke TV på den tiden, så Filmavisen var vår ukentlige nyhetsrevy. Uten å måtte betale mer, kunne vi se den flere ganger. I dag virker Filmavisen vittig, som det meste fra min ungdom, sier han.
Lørdagene tilbrakte Vinje på Studentersamfundet, som da holdt til på Dovrehallen i Storgata.
– Dovrehallen var en anerkjent møteplass, både for studenter og samfunnstopper. Røykeforbud var det ikke snakk om. Røyking ble sett på som en menneskerett, så folk dampet i vei. Øynene mine var alltid røde og rennende da jeg gikk derfra, forteller han.
Vinje var en svært pliktoppfyllende student.
– Hver morgen sto jeg i kø for å komme inn på lesesalen, før en betjent åpnet døren for oss i åttetiden. Jeg tilhører den siste generasjonen filologer som studerte i sentrum. I midtbygningen Domus Media på Karl Johan holdt juristene til i andre etasje, og vi i tredje, sier han.
Likevel fikk han tid til å være aktiv i Sosialistisk Studentlag. I en periode var han redaktør for studentlagets avis.
– Ellers vanket jeg i kretsen rundt den sosialistiske avisa Orientering. Flere redaksjonsmedlemmer hadde blitt ekskludert fra Arbeiderpartiet. Dannelsen av Sosialistisk Folkeparti i 1961 sprang ut av miljøet rundt Orientering, og ikke omvendt. En gang sto jeg sammen med noen andre i Akersgata på 1. mai, og solgte Orientering. Da kom Haakon Lie og jaget oss vekk. Nå høres dette ut som de reneste ML-tider, men det var langt fredeligere, forsikrer Vinje.
Han betegner seg selv som typisk arbeiderklassegutt.
– Faren min var elektriker. Jeg hadde ikke kunnet studere om det ikke hadde vært for opprettelsen av Statens Lånekasse i 1948. Det er et udiskutabelt faktum at Lånekassen har hatt mye å si for avviklingen av klassesamfunnet etter krigen.
Vinje hadde ikke særlig tillit til egne ferdigheter med jenter, men røper at han av og til var forelsket.
– Tiltrekning var ikke nødvendigvis proporsjonal med politisk standpunkt. Vi lo av Gro Harlem, som forelsket seg i høyremannen Arne Olav Brundtland. Studentmiljøet var mannsdominert, så det ble kamp om de få jentene som fantes. Brundtland var en heldig mann, sier han.
På ex.phil hadde han Arne Næss som foreleser i filosofihistorie.
– Næss syklet til forelesningene. Dette vakte oppsikt. Den gang gjaldt det å holde hatten på plass, og den kunne lett blåse bort på sykkel. Selv har jeg også pleid å sykle til og fra Blindern i senere år. Riktignok uten hatt.
Christine Skogen Nyhagen
