Foto:Kristine Gramstad
FOTO: Kristine Gramstad

HVEM: Aslak Bonde, politisk frilansjournalist, ordstyrer på partilederdebatten med Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Carl I. Hagen på Betong torsdag 10.februar.

STUDERTE: – Statsvitenskap, sosialøkonomi og historie. Hovedfag i historie.

N‰R: – 1978–1989

STUDIEGJELD: – Null.

– Jeg var politisk engasjert og satt i styret for Den konservative Studenterforening (DKSF), men husker ikke hvilket verv jeg hadde.

Det var på denne tiden sekstiåtterpolitikken ebbet ut, og den politiske fraksjonen Grønt Gras og Rød Front var større og sterkere enn DKSF.

I 1978 var 1500 mennesker møtt frem i Storsalen på Chateau Neuf for å stemme ved generalforsamlingen til Studentparlamentet. Praksis var å ringe inn bombetrusler så alle måtte forlate bygningen for at de konservative skulle gå hjem så Rød Front kunne vinne valget.

– Etterpå måtte alle fraksjonsmedlemmene inkludert meg, stå i døren og ransake de som skulle inn igjen. Det var en ordre fra politiet. Vi mistenkte at Rød Front stod bak bombetrusselen.

Ransakingen tok mange timer og valget var ikke ferdig før klokken to om natten. Da var alle Høyre–guttene gått hjem, og Rød Front kunne dra i land en suveren seier.

– På den tiden hadde ikke DKSFíere det samme politiske engasjementet som Rød Front, og vi orket rett og slett ikke å være oppe så lenge, forklarer han.

I det samme valget fikk forøvrig Arbeiderpartiet 22 stemmer. Det betydde slutten på Jens Stoltenbergs tre uker lange karriere som studentpolitiker.

Bonde tror ikke han hadde vært den perfekte reformstudent.

– Overhodet ikke. Jeg gjorde veldig mye annet enn å studere på den tiden. Jeg måtte faktisk fornye studiekortet mitt etter ti år.

– Gjorde du noen feil i din DKSF–tid som du tror DKSFíere i dag kan ta lærdom av?

– Nei, du. Det måtte i så fall være at jeg engasjerte meg politisk i det hele tatt, sier Bonde, før han raskt tilføyer – Altså, fordi at jeg så kort etter skulle tre inn i et yrke som krever at jeg er partipolitisk nøytral, da.