; "(Arkivfoto: Anne Ogundipe)")
(Arkivfoto: Anne Ogundipe)
Fra sykehus til sosialisme
HVEM: Karl Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) STUDERTE: Medisin ved Universitetet i Oslo, og arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo og Architectural Association i London NÅR: 1969-1975 AKTUELL MED: Feiret 60-årsdagen sin 5. oktober på AHO.
- Etter talløse vakter på Ullevål sykehus under medisinstudiet, fikk jeg et litt traumatisk forhold til arbeidet, og fant ut at jeg ikke hadde gjort riktig valg. Jeg trodde ikke jeg hadde temperament til å forholde meg til pasienter, og medisinsk forskning lå ikke for meg, forteller Karl Otto Ellefsen, rektor og professor i arkitektur og urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Høsten 1969 var det lite som tydet på at han en gang skulle feire 60-årsjubileet sitt med brask og bram på AHO. Dette året begynte nemlig unge Ellefsen å studere preklinisk medisin i Karl Johans gate, etter å ha tilbrakt et år til sjøs. Han ombestemte seg i løpet av det første studieåret.
- Jeg hadde et positivt forhold til studiet, og sluttet ikke fordi det var kjedelig. Lokalene var flotte, og jeg husker særlig godt de gamle anatomilaboratoriene, sier han.
I ettertid er ikke Ellefsen like sikker på at han ikke hadde kunnet bli lege.
- Med tiden ser man bredden i utdannelsen tydeligere. Men jeg angrer ikke på valget, sier han.
Der Ullevål sykehus gikk glipp av en aspirerende lege, vant Arkitekthøgskolen en profilert studentpolitiker.
- I 1970 begynte jeg å studere på det som den gang het Arkitekthøgskolen, og som lå i St. Olavs gate 4. Broren min var arkitekt, og jeg opplevde at skolen hadde et godt miljø. Det å studere i de tidlige 70-årene, var en spesiell opplevelse for enhver, sier Ellefsen.
Selv var han aktivt medlem i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF m-l) fra 1969 til 1972. Som studentpolitiker tok han del i kampen mot medlemskap i EF, og den anti-imperialistiske kampen mot krigen i Vietnam. Han bidro også til at studentene fikk betydelig større innflytelse fra og med 1970, med en representasjonsandel på 50 prosent i Universitets- og høgskoleloven.
- Problemet med de voldsomme studentaktivitetene på 70-tallet, var at vi var internasjonalt orientert når det gjaldt solidaritetsarbeid, men ikke når det gjaldt faglige aktiviteter. På det området hadde vi nok med oss selv, noe norsk arkitektur har lidd av senere, sier Ellefsen.
Til tider følte han at han bodde på Arkitekthøgskolen, for det var der livet foregikk.
- Skolen var åpen 24 timer i døgnet, så studiene ble en måte å leve på, forteller han.
Likevel fikk Ellefsen også tid til andre ting enn studier og politikk, blant annet møtte han sin første kone under studiene. De var gift fra 1972 til 1982.
Ifølge Ellefsen er 24-timersstilen på mange måter den samme på AHO i dag, men fagmiljøene er større.
- Da jeg studerte ved skolen, opplevde jeg det som å ta del i en familie. Nå har den vokst og blitt en storfamilie, men den oppleves nok mer som en institusjon, selv om jeg fikk tilbake litt av familiefølelsen under bursdagsfeiringen min denne uka, sier han.
