FOTO: Åshild Bekke Eidem

HVEM: Hans Olav Brenner

STUDERTE: Religionshistorie grunnfag, mellomfag, påbegynt hovedfag

NÅR: 2001 – 2003

STUDIEGJELD: Omkring 150 000

Hans Olav Brenner får en vond følelse i magen når Universitas vil snakke med ham om studietiden i preteritum. Ikke fordi han har noe mot grafsende journalistikk, men fordi hans master i religionshistorie er en ufullendt historie.

– Jeg skal fullføre altså, sier Brenner, like ivrig som når tannlegen spør ham om han bruker tanntråd.

Som sivilarbeider i Norges Røde Kors smakte Brenner på studentlivet i Oslo. Først på Studentteateret, så Radio Nova.

– Mange viktige ting skjedde på Chateu Neuf på den tiden. Det var der jeg traff kjæresten min, jeg spilte Gilgamesj og hun var sceneograf, forteller han.

Noen år tidligere hadde han sitt første naive, men gnistrende møte med akademia på Dragvoll i Trondheim.

– Jeg ble oppslukt av fagmiljøet på statsvitenskap i Trondheim. I ettertid klarer jeg ikke helt å forstå at det bare var et grunnfag jeg tok, forteller han.

Da det ble oppbrudd i studiemiljøet i Trondheim dro Brenner til hovedstaden.

– Tanken var vel at «oppbrudd er viktig for å vokse», sier han med lånt Bård Tufte Johansen–stemme.

Mellomfaget i Oslo ga ikke samme effekten som grunnfaget i Trondheim. Dermed ble Religionshistorie redningen.

– Den svenske religionshistorikeren Nathan Söderblom sa på dødsleiet «I know that God exists. I can prove it by the history of religion». Religionshistorie har både et vitenskapelig og følelsesmessig aspekt som begge appellerer til meg, forklarer Brenner.

– Jeg hadde det veldig bra på Blindern, samtidig som det kjentes vondt i sjelen å etterhvert bytte fra SV–fakultetet til HF, sier en nostalgisk Brenner.

Slik gikk det altså til: Fra kulturprogram i Radio Nova gikk Brenner til P2, og nå får han plutselig befolke mor NRK1 i beste sendetid i Store Studio.

– Jeg håpet i det lengste at summen av studenttilværelsen skulle være nok til å komme seg noen vei, og det har jeg kanskje fått bekreftet også, sier Brenner, som godt kan forstå at folk synes han har fått drømmejobben.

Eksempel Brenner viser at det er gode muligheter for en halvstudert røver, men det er vel neppe noen moral i slikt?