Til Israel for å «studere»
HVEM: Selma Lønning Aarø
STUDERTE: Grunn- og mellomfag i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, grunnfag i idéhistorie ved UiO
NÅR: 1991-96
AKTUELL MED: Romanen «Venstre hånd over høyre skulder», som har blitt månedens hovedbok i Bokklubben nye bøker.
; "(Foto: Fredrik Arff)")
(Foto: Fredrik Arff)
Når Selma Lønning Aarø ser tilbake på studietiden, blir hun ikke spesielt imponert over fremdriften.
- Ett mellomfag på fem års studier er vel ikke veldig effektivt, men jeg studerte jo i gamle dager. Da var jo ting så greit, vet du...
-Å?
- Ja, da fikk man jo bare alt studielånet på en gang, og så kunne man bare farte rundt og gjøre som man ville!
- Uten å tenke på Kvalitetsreformer og studieprogresjon?
- Nettopp! Jeg brukte den friheten på å reise til Israel. Det vil si, jeg hadde jo en faglig grunn til å dra; jeg skrev mellomfagsoppgave om teaterinstitusjonene i Tel Aviv, og hadde en avtale med universitetet der. Men jeg var ikke akkurat så mye på universitetet der nede, og jeg endte egentlig opp med å jobbe på en pub.
Selma Lønning Aarø var altså neppe en kunnskapsministers drømmestudent, men har klart seg greit likevel. Hun debuterte som forfatter allerede i 1995, mens hun fremdeles studerte. Lønning Aarø tror skrivetrangen var en direkte konsekvens av oppholdet i Tel Aviv.
- Det var etter at jeg kom hjem fra Israel at jeg virkelig klarte å skrive, og det var mye på grunn av opplevelsene og erfaringene jeg hadde gjort meg under det oppholdet, sier Aarø.
Det var først og fremst tiden i Bergen hun husker som sin mest «typiske studenttid».
- Altså, noe av grunnen til at man studerer er jo dette med romanser da, og for min del var det i Bergen jeg opplevde slikt, sier Aarø.
En uhellig treenighet bestående av utestedene Café Opera og Garage, og en strategisk plassert kebabsjappe på plassen mellom dem, var åstedet for romansene, og det var der Aarø møtte sin nåværende ektemann. Det var også gjennom ham hun kom seg til Oslo.
- Det er vel ingenting i min karriere som har vært spesielt gjennomtenkt, og studiene på Blindern var rett og slett et resultat av at kjæresten min fikk seg jobb i Oslo. Jeg fulgte med på lasset, og hadde lyst til å studere mer, sier Aarø.
Hun følte seg litt på hell som student i Oslo, men var likevel svært opptatt av å beholde studentidentiteten.
- Jeg kjøpte meg en sånn Fjällreven-sekk som alle studenter skulle ha. Så tuslet jeg rundt på Blindern med den, sånn at jeg i det minste så ut som en vanlig student, selv om jeg egentlig var forfatter.
- Var det et behov for å distansere seg fra rollen som skapende kunstner?
- Nja, det var nok i hvert fall et behov for å ha en tilknytning til noe i nærheten av en arbeidsplass. Jeg har jo aldri hatt en vanlig jobb, vet du. Ja, bortsett fra den bartenderjobben i Tel Aviv da, smiler Aarø.
