HVEM: Per Arne Botnan
STUDERTE: Lærerskolen i Elverum, deretter hovedfag i valg av skiteknikk i motbakke fra Norges Idrettshøgskole
NÅR: 1989-92 og 96-98
AKTUELL MED: Nyansatt idrettsjef i Norges Skiskytterforbund

2008-05-07

Per Arne Botnan er en skogens mann. Når Universitas ringer, hogger han tømmer på hytta si i Trøndelag, og også i studietiden ble det mye skog og jakt på Botnan.

- Fritida mi gikk med på jakt og friluftsliv, stort sett. Og skigåing, selvfølgelig, sier den nyansatte idrettssjefen.

Botnan var nemlig aktiv skiskytter i starten av studietiden, men valgte å satse på studiene heller enn idrettskarrieren.

- Jeg var blant de 20-30 beste i Norge, men etter hvert innså jeg at det nok var mer fornuftig å satse på studiene. Det føltes riktig, men var ikke bare greit, for jeg hadde jo mitt sosiale liv i skimiljøet, sier Botnan.

Etter tiden i Elverum flyttet han til Oslo, der spesialpedagogikken fra lærerskolen kom godt med i jobben som leder på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. I 1996 bestemte han seg for å ta fatt på hovedfag i idrett, grunnet en «vedvarende interesse for skiteknikk». Da hadde han allerede etablert seg som samboer med en jente han traff gjennom jobben.

- Det at jeg hadde samboer da jeg begynte på Idrettshøgskolen, gjorde nok sitt til at jeg ikke tok så stor del i det sosiale livet på skolen. Dessuten var det litt vanskelig å komme inn i et miljø der mange allerede hadde studert sammen i mange år, når man kom inn helt utenfra og ikke kjente noen, minnes Botnan.

Han skrev oppgave om skistjernenes bruk av dobbeldans eller padling som teknikk i motbakke under Ski-VM i Trondheim i 1997.

- Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å gjøre feltarbeid! Det var stor stas å kunne studere de store stjernene på kloss hold, sier Botnan.

Han valgte å fortsette å jobbe på dagsenteret mens han tok hovedfaget, og tegner et bilde av en ganske travel studietid i Oslo.

Noen festligheter ble det allikevel tid til.

- Ja, jeg pleide i hvert fall å få med meg de store festene på skolen, sier Botnan, og husker spesielt én av disse.

- Jeg pleide ofte å hente samboeren min når hun var på byen, og denne kvelden syntes jeg godt hun kunne komme og hente meg. Hun hadde imidlertid drukket litt, og sta som jeg er, skulle jeg liksom hevne meg ved å løpe fra skolen på Sognsvann og hjem til Lambertseter, sier han og ler.

- Jeg valgte min faste sykkelrute; ned på ring 3 og til Sinsen, derfra bort til Helsfyr og over Bryn. I dress og finsko er 15 kilometer ganske mye lenger enn på sykkel, sier Botnan.

- Hva slags teknikk brukte du i motbakkene da?

- Nei, det var vel ganske langt fra både dobbeldans og padling.

Andreas Slettholm