;)
FOTO: Stéphane Lelarge
- Heller marka enn lesesalen!
HVEM: Gunnar «Kjakan» Sønsteby
STUDERTE: Sosialøkonomi ved UiO.
NÅR: 1939-40.
AKTUELL MED: Gjest på «Frokost med Bernt»
Gunnar Sønsteby - alias nr. 24, Gunnar Lier, Umulius Kjakabråten, Kjakan - er mannen med mange navn, og om mulig enda flere æresbevisninger. De færreste vet imidlertid at han har en fortid som student ved Universitetet i Oslo (UiO).
- Jeg tilbrakte mye heller livet på studenterhytta enn å sitte på lesesalen på universitetet, humrer krigshelten.
Som en fjellvant kar fra Rjukan fikk han formannsvervet for Studenterhytta på Svartor omtrent på dagen ved studieoppstarten i 1939. I Nordmarka ble han også det meste av den korte studietiden, han tok turen opp flere ganger i uka, både hverdag og helg.
- Det var ikke så fælt mye spennende som skjedde på lesesalen, dessuten hadde jeg jo jobb som revisorassistent, man fikk ikke studielån den gangen, forklarer Kjakan.
- Ble det noen festligheter der oppe på studenterhytta?
- Nei, vi drev vel for det meste på med tevling oss i mellom med langrenn, orientering og skogsløp gjennom Nordmarka. Fanken, det var mange sprekinger i den gjengen, det skal jeg love deg.
- Ble det noen romanser da?
-Hæ? Kvinnfolk? Hadde da ikke tid til sånt!
- Men var det ingen søte studiner oppe på studenterhyttene?
Kjakan drar en fancy, moderne mobiltelefon opp av lomma, det er kona Anne-Kari, som han har vært gift med i 55 år, som ringer. Hun lurer på når han kommer tilbake på kontoret. For Kjakan jobber fortsatt, i en alder av nitti reiser han land og strand rundt, holder foredrag. Spørsmålet om de søte studinene faller bort.
Kjakan vil mye heller fortelle om miljøet på studenterhytta på Svartor.
- Der traff jeg både Per Mørland og studenterlederen Knut Møyen, folk som ble sentrale i motstandskampen. På mange måter var det i gruppa rundt Studenterhytta grunnlaget ble lagt for Milorg, sier Kjakan.
Etter hvert skulle også krigsutbruddet gjøre sitt til at det heller ikke ble noen sosialøkonomi-eksamen på unge Sønsteby. Viktigere oppgaver kalte.
- Men hadde jeg gått opp til eksamen i sosialøkonomi den gangen på våren i 1940, hadde jeg nok fått stryk!
- Og så ble universitetet stengt i 1943?
- Ja, men da hadde jeg jo for lengst fått Gestapo i hælene.
«Student Sønsteby», som Gestapo-sjef Siegfried Wolfgang Fehmer konsekvent kalte han, ble ei lei nøtt å knekke for tyskerne. Lekende lett, gjerne på sykkel, forsvant han fra en dekkleilighet til en annen i Oslos gater.
- Var du aldri redd?
- Nei, jeg kommer fra Rjukan, vet du.
Slik skal det lyde fra en ekte tøffing.
Og selv om studietiden i Oslo ble av det korte slaget, tok han opp igjen studiene i USA.
- Jeg kom inn på Harvard Business School, på et spesialkurs for veteraner som skulle omskoleres fra soldattilværelsen til å jobbe i industrien, forteller Kjakan.
Så da ble det en ålreit utdannelse på student Sønsteby likevel, selv om han fortsatt har den sosialøkonomi-eksamenen på vent fra UiO.
