Så rart på MF’ere
HVEM: Synnøve Eriksen
STUDERTE: Grunnfag i sosiologi og nordisk, mellomfag i litteraturvitenskap, hovedfag i litteraturvitenskap.
NÅR: 1985-1993
AKTUELL MED: Den bestselgende romanserien «Nordlys», som kommer ut på Bladkompaniet.
Etter en litt trå start (hun trivdes ikke all verdens på ex.phil), fant Synnøve Eriksen seg godt til rette på Blindern. Litteraturvitenskap var det som lå henne nærmest.
- Det var et selvsagt valg. Jeg var riktignok innom sosiologi, men jeg fortsatte med litteraturvitenskapen.
Hun sier at hun trivdes godt som student - at hun koste seg både i og utenfor forelesningssalen.
- Jeg var ikke aktiv i Filologen eller noe sånt. Det var mer festing og sosialt samvær. Vi hadde en del fester sammen med realistene på kjelleren deres. Det var alltid veldig morsomt.
Innen Eriksen rakk å begynne på hovedfaget sitt, hadde kjernefamilien vokst fra to til tre.
- Jeg fikk sønnen min mens vi studerte, så jeg og samboeren min ble løpende frem og tilbake mellom barnehage, Blindern og Kringsjå.
Pes fra sted til sted ble det også gjennom studiene - på tiden hun studerte flyttet Institutt for litteraturvitenskap flere ganger.
- En stund holdt vi til på toppetasjen på menighetsfakultetet. Det var en underlig periode. De så rart på oss, og vi så rart tilbake på dem. Vi syntes det var veldig deilig å flytte tilbake til Blindern.
- Jobbet du med noen litterære prosjekter på den tiden?
- Joa, jeg skrev litt på den tiden også, men jeg tenkte kanskje ikke at det skulle bli så mange bøker.
Aller mest husker Synnøve Eriksen studietiden som en fin og utprøvende periode, uten karrierejaget hun mistenker dominerer dagens studiehverdag.
- Åttitallet var et muntert tiår. Men jappetiden preget ikke Blindern - på lit.vit. var det helt motsatt, rockere som gikk kledd i sort.
De sortkledde håpefulle hadde gleden av å møte Irene Iversen, Norges første kvinnelige litteraturprofessor, og som også var veileder for Eriksens hovedfag.
- Hun hadde allerede jobbet i Danmark, og kom som et friskt pust fra utlandet til en stab som ellers var mannsdominert. Men jeg hadde også stor glede av forelesningene til lyrikeren Kjell Heggelund. Det var spennende, i og med at han hadde gitt ut lyrikk.
Men, altså - ambisjonene om å gi ut noe sto ikke i sentrum.
- Jeg tror ikke vi snakket noe særlig om yrkesvalg i det hele tatt, vi trodde vi kunne studere hva som helst. Det oppfordrer jeg dagens studenter til å tenke også. Kan jeg få anbefale en bok?
- Kjør på!
- Thomas Bernards «Ja».
- Handler den om dette?
- Nei, ikke i det hele tatt. Men den er veldig fin. En avdød østerriksk forfatter som jeg oppdaget under studietiden. Det er fint å være en større gjeng som er opptatt av det samme, slik at man kan utveksle erfaringer og kunnskaper.
-…og overrumple hverandre med bastante påstander bygd på halvferdige forelesningsnotater…
- Ja, men det bygger selvtillit, ikke sant. Og det er jo minst like viktig som noe annet man lærer i studiene.













