- Ville bli yngste professor
HVEM: Beate Svenningsen
STUDERTE: Historie hovedfag, religionshistorie og sosiologi.
NÅR: 1992-2002
AKTUELL MED: Nyvalgt nestleder i Oslo Arbeiderparti
; "Foto: Oslo Arbeiderparti")
Foto: Oslo Arbeiderparti
Den nyvalgte nestlederen fant sitt drømmestudium ut ifra en intens fascinasjon for en tidsepoke og ikke minst en sterk forelskelse - i en tegneseriefigur.
- Da jeg var liten var jeg forelsket i Prins Valiant, en veldig kjekk prins fra middelalderen! Hjemme likte jeg særlig å kle meg ut som middelalderprinsesse. Fascinasjonen for middelalder- og religionshistorie vedvarte ut i mitt voksne liv, og jeg visste hele tiden at det var det jeg ville studere når jeg begynte på Blindern. Faktisk hadde jeg planer om å bli universitetets yngste professor i historie gjennom tidene.
- Hvorfor ble det ikke slik?
- Vel, jeg ble med i Studentersamfundet, og der sluttet jeg vel egentlig aldri. Jeg var vel egentlig mest i kjelleren på Chateu Neuf mens jeg studerte, og ikke så mye på Blindern.
Svenningsen ble medlem i 1994, og tiden i Studentersamfundet preget årene hennes ved universitetet
- Jeg ble formann i 1996, og så ledet jeg arbeidet med Chateau Neuf og i to år jobbet jeg der som prosjektleder. Men jeg trivdes kjempegodt i årene som student, spesielt på grunn av miljøet.
Engasjementet i Studentersamfundet gikk ubønnhørlig utover studieprogresjonen.
- For å si det sånn var årene fra 92-94, før jeg ble aktiv medlem, definitivt mine mest produktive studieår. Men jeg hadde vært et sånt skippertaksmenneske fra før av, og det er veldig nyttig når man er med i Studentersamfundet!
Når hun fikk tid til å studere, syntes Svenningsen at hun fikk god oppfølging.
- Jeg hadde et veldig godt forhold til veilederen min som var tålmodig og oppmuntrende. Jeg har for så vidt et veldig godt forhold til universitetet generelt.
Samtidig vil ikke Svenningsen overglorifisere alle deler ved Blindern.
- Det er klart det var ting jeg mislikte også. Det er sånne ting som svettelukten til en bestemt foreleser, uten at det behøves å nevne navn. Og så husker jeg spesielt én rett ved studentkafeene: Spagetti med hvit saus og skinke. Det minnet om én type lim blandet med en annen type lim.
Men det er minnene fra Studentersamfundet som er de sterkeste hos Svenningsen. Enkelte er mer traumatiske enn gylne.
- Jeg husker best at vi åpnet Chateu Neuf 24. august i 1999. Konseptet for åpningen skulle være «alle åpningers mor», og vi skulle tenne kunnskapens ild og dele ut kunnskapens pris. Jon Lilletun skulle tenne kunnskapens flamme på scenen, men så hadde vi glemt å legge frem fyrstikker, så han måtte låne en lighter fra salen. Men så tentes ikke lyset, så han stod der på scenen med en engangslighter. Det er et øyeblikk jeg har forsøkt å fortrenge!
- Studentersamfundet tok opp all fritiden min da jeg var student, og det var mye festing. «Pils, pølser og polka» var et konsept jeg fant på. Vi hadde et eget band som spilte polka på alle festene - og det betydde at pølsene var klare. Alle var en stor herlig familie!
