FOTO: Julie Hoen

HVEM Aage Borchgrevink. Aktuell med novellesamlingen Folkevandringer

STUDERTE Hovedfag i Litteraturvitenskap, grunnfag i Psykologi, mellomfag i Engelsk

NÅR 1988–1992 og 1995–1997

STUDIELÅN – ca 170 000, men det er noe jeg unngår å tenke på

– Jeg ble veldig god i biljard.

Aage Borchgrevink kom rett fra videregående til Blindern og den nye friheten ble ikke først og fremst benyttet til å fordype seg i studiene.

– På den tiden var det gode muligheter for å ta det med ro på Blindern, noe jeg benyttet meg av.

Etter noen semester bestemte Borchgrevink seg for å ta et utvekslingsår i USA. Det ble en hard overgang.

– Vi måtte skrive som bare rakkern, og det var prøver hele tiden. Det føltes som om jeg hadde vervet meg til U.S. Marines.

I 1993 avbrøt Borchgrevink studiene for å gjøre siviltjeneste i Helsingforskomiteen. I dag jobber han i den samme komiteen og skriver på fritiden.

– Hvordan er det å kombinere menneskerettighetsarbeid med forfattervirket?

– Da jeg begynte i Helsingforskomiteen, sa folk til meg at jeg kom til å bli fryktelig forvirret. Det ble jeg også. Men forvirring er bra. Forvirring får deg til å tenke.

Forvirring er også et nøkkelord når Borchgrevink forteller om hovedfaget han tok fatt på etter endt siviltjeneste.

– Den satans hovedoppgaven, den er det vanskeligste jeg noen gang har skrevet. Jeg ante ikke hva jeg skulle skrive om og da jeg først kom i gang, syntes jeg utkastene mine var fryktelig dårlige.

Til tross for frustrasjonen de siste studieårene har Borchgrevink vendt tilbake til Blindern og tar for tiden grunnkurs i Russisk.

– Hvordan er det å være tilbake?

– Det er fint å lære noe til en forandring, istedenfor bare å belære andre. En forandring fra tidligere er at da ble nesten alt jeg leste sittende, men nå bare renner den russiske grammatikken ut. Biljardspillingen lider.