Dreit i samfunnskonjunkturene
HVEM: Frantz Andreassen, bassist i The Lionheart Brothers.
STUDERTE:Statsvitenskap grunnfag, historie mellomfag.
NÅR:1997-2000.
AKTUELL MED:Plata Dizzy Kiss, og by:Larm.
;)
FOTO: Robin Røkke Johansen
Det er 1997. Thorbjørn Jaglands drøm om det norske hus brister, prinsesse Dianas død samler det engelske folk, og på en buss fra Hurum til Oslo sitter Frantz Andreassen. Klokka er så vidt seks, og bare Andreassen selv vet hva han gjør oppe så meningsløst tidlig.
- Jeg kom rett fra videregående. Var helt idiot. Men ingen kan si at jeg ikke var disiplinert. Til å begynne med i hvert fall.
Etter hvert skled det ut. Han tilbrakte stadig mindre tid på lesesalen.
- Jeg fikk klaus av å sitte i et rom hvor meningen var at det skulle råde fullstendig stillhet. Det ble til at jeg leste mye hjemme istedet.
I tillegg til triste lesesaler, ble Blindern synonymt med kjipe forelesningssaler og harde stoler. Som knirket.
- Det var spesielt irriterende hvis man kom for seint, noe jeg jo som oftest gjorde. Stolene knirket liksom ekstra mye plutselig, og alle snudde seg, sier han.
Ståldisiplin og oppstart i otta gikk dermed over i forsentkomminger og hjemmelesing. Andreassen møtte i tillegg sin store kjærlighet, bassgitaren, og studiene led. Likevel:
- Jeg var en helt ekstrem skippertaksstudent, og av en eller annen grunn leverte jeg alltid over evne på eksamen, selv om jeg var på få forelesninger. Enten er det ren flaks, eller så har jeg greid å fokusere på de viktige tingene.
Noen ganger kunne det uansett ha vært lurt å ha lest hele pensum.
- Statsvitenskap muntlig står for meg som et lite helvete. Jeg kom opp i det jeg ikke hadde lest på i det hele tatt. Fylkeskommunal politikk. Jeg hadde ikke engang kjøpt boka. Og Bernt Aardal var sensor. Jeg fikk helt hetta. Prøvde meg på noe som ikke stemte i det hele tatt.
Muntlig havari til tross - Andreassen trivdes godt med fagene. Og med sitt eget selskap.
- Jeg var kanskje litt asosial, tok en kaffe med meg selv og sånn, sier han.
En sjelden gang ble det likevel mulighet for å ha det moro med medstudentene.
Det er slutten av nittitallet, trance-låta Ecuador herjer landet, og Frantz går på ex. phil.
- Jeg var på en av de store forelesningene på Chateau Neuf, og vi var midt inni huleliknelsen til Platon. Plutselig reiser en fyr seg opp og brøler «Ecuador!» Etterpå var timen helt ødelagt, alle bare lå rundt og lo så de grein.
Det er 2007. Ingen hører på trance, Saddam er hengt, The Lionheart Brothers spiller på God Morgen Norge, og Frantz Andreassen er ikke lenger student.
- Jeg fant rett og slett ut at studiene, selv om de var interessante, var mindre relevante for sjelen. For min del var nok studiene mer en midlertidig greie, og jeg har lært at man bør bruke et år eller to på å tenke gjennom hvem man er før man begynner å studere. Det kan høres litt klisjéfylt ut, men jeg har troen på at man må følge hjertet. Ikke bare se på konjunkturene i samfunnet når det gjelder hva man har lyst til å bli. Så lenge man gjør ting man er god på, tror jeg det vil løse seg.
