Fysisk kjent
HVEM: Susann Goksør Bjerkrheim
STUDERTE: Idrett grunnfag og mellomfag i kroppsøving ved Idrettshøgskolen
NÅR: 1990-1992
AKTUELL MED: TV-programmet «Skal vi Danse?», var tidligere landslagsspiller i håndball
;)
FOTO: Richard Eriksen
- Jeg har fortsatt et metodikkurs i svømming som jeg ennå ikke har tatt, forteller Susann Goksør Bjerkrheim, for tiden dansende TV-fjes.
- Jeg husker mitt første møte med skolen. Oj, det var faktisk i forrige årtusen! Vel, uansett: Det var høst, sola skinte og vi skulle ut i skogen og drive med friluftsliv. Det var så utrolig befriende å tenke på at jeg ikke skulle sitte inne på en klam forelesningssal, husker Bjerkrheim.
Å søke på Idrettshøgskolen var et helt naturlig valg for henne.
- Å skulle bli lærer lå liksom litt nærliggende for meg, og jeg var veldig fysisk og aktiv av meg, så da ble det Idrettshøgskolen, sier hun.
Det var det aktive miljøet som gjorde at hun trivdes så godt som idrettsstudent.
- På skolen var vi stort sett i aktivitet hele tiden. Det skaper et godt miljø når man har en fysisk måte å bli kjent med hverandre på, sier hun.
- Fysisk måte?
- Ja, vi tar veldig mye på hverandre gjennom alle idrettsaktivitetene, og da går det kjapt å bli kjent. Det er liksom ikke sånn at noen blir hu lyse med briller bakerst i klassen.
Selv spilte Bjerkrheim på landslaget i studietiden, og var et kjent fjes i sportssendingene på TV. Et forbilde for de andre studentene, kanskje?
- Nei, det var mange som var i samme bås som meg. På Idrettshøgskolen er det helt vanlig med landslagsspillere, sier Bjerkrheim, som heller ikke følte hun var noe mer sportslig anlagt enn de andre.
- Jeg var vel en del bedre enn de andre i håndball, men ei stor kløne i ishockey. Siden vi hadde så mange forskjellige idretter på skolen, hadde liksom alle sin egen arena. For hennes egen del stjal håndballen mye tid.
- Jeg var jo litt låst med alle kampene, og dessuten hadde jeg samboer. Det hendte jeg misunte de som bodde på studenthyblene på Kringsjå, sier hun, og legger til at hun ofte lot være å drikke på fester, fordi hun skulle spille dagen derpå.
Hun fikk likevel svingt seg godt på en Hemsedal-tur.
- Med oss på turen var det en veldig sær lærer som ingen likte i grunn, men det viste seg at han var sinnssyk til å danse! Vi dansa en hel kveld, og jeg ble så svett at jeg måtte skifte to ganger, ler Bjerkrheim
Men hun insisterer på at dansinga ikke var for å smiske med læreren.
- Nei, jeg er veldig glad i å danse, fastslår hun.
Bjerkrheim har for tiden bytta dansepartner fra en sær lærer til en profesjonell danser. Likevel: Det er ikke umulig at den tidligere landslagsspilleren går tilbake til læreren sin.
- Jeg må jo tilbake til Idrettshøgskolen hvis jeg skal bli lærer.
