Fornøyd flørter
HVEM Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet
STUDERTE Språk og litteratur
NÅR 1964-1971
STUDIEGJELD - 0. Nedbetalt for lenge siden
Sylfest Lomheim var i studietiden selve inkarnasjonen på en språk- og litteraturstudent. Han var en lesehest med tykke briller, kviser og med halv-langt, fett hår. Likevel var han noenlunde populær hos sine kvinnelige medstudenter, og studietiden hadde absolutt innslag av flørting og romanser.
- Jeg ble en gang sjekket opp på lesesalen. Jeg satt og studerte en ring jeg hadde på den ene hånden, og jenta ved siden av ble så betatt av både meg og ringen at vi etter noen uker med flørting ble et par.
Forholdet tok slutt etter en tid. Ringen bruker han fremdeles.
Men det var ikke på grunn av jentene Lomheim valgte Oslo og Universitetet.
- Jeg valgte Oslo av to årsaker; Bislett og Holmenkollen.
Lomheim smiler bredt, og forteller engasjert om VM på skøyter i 1965 og VM på ski året etter. Begge begivenhetene har han fremdeles friskt i minne.
Mye tid ble brukt på sportsarrangementer i løpet av studietiden. Både som tilskuer, men også som reporter for NRK. Lomheim var likevel en flittig student som tilbragte mye tid på lesesalen. En litt for flittig student, ifølge eget utsagn.
- Det første semesteret leste jeg fra åtte om morgenen til langt på kveld. Likevel ble karakterene elendige. Det endret seg da jeg lærte meg studieteknikk. Det er ikke kvantiteten, men kvaliteten av lesingen, som er avgjørende.
Lomheim er fornøyd med både valg av studium og studieby.
- Det var lett å komme i kontakt med andre studenter på Blindern. Dessuten ble det arrangert mye på fakultetet, alt fra fester til debatter.
Professorene hadde han også et godt forhold til, og fremdeles har han kontakt med veilederen på hovedfag.
- Jeg var i 90-årsdag hos ham for en tid tilbake, forteller Lomheim.
I løpet av sine år på Universitetet flyttet Lomheim ofte. Essensielle hvitevarer som kjøleskap var en mangelvare på de fleste hyblene.
- Jeg satte mat og melkeflaska på karmen utenfor vinduet - da holdt det seg kaldt, ler han.
Verre var det med Oslos innflytelse på den utflytta sogningen. Overgangen fra livet på gården i hjembygda til det urbane bylivet preger ham den dag i dag.
- Jeg lærte å gå på en ny måte etter at jeg kom til Oslo. Hjemme på gården gikk alle slik ...
Lomheim hopper opp av stolen og slentrer avslappet frem og tilbake over gulvet.
- I Oslo gikk alle mye raskere og mer anstrengt.
Han skrur opp tempoet og tar en ny runde over gulvet med kjappe, militære skritt.
- Det kan ikke være sunt å gå slik? Kan det vel?
