Foto: Arkiv

HVEM: Jon Øystein Flink, aktuell med Bort med den dagen da Jón ble født!

STUDERTE: Filosofi og Litteraturvitenskap

NÅR: ”Husker ikke helt, omtrent sånn rundt regna på slutten av 90–tallet og begynnelsen av 2000”

STUDIELÅN: 200 000

– Jeg er faktisk veldig glad i Blindern, sier Jon Øystein Flink.

For ham var det en lettelse å komme fra et lite miljø på Musikkhøgskolen til folkemylderet på Blindern. Der var det ingen som brydde seg med hva han foretok seg. Han fikk følelsen av ordentlige studier, ikke av skole.

– Det var mye fyll og mye dannelse.

Flink fikk store deler av begge disse tingene blant raddisene i Rød Front på Chateau Neuf. Hovedpersonen i Flinks debutroman «Ole–Kristian Oksrød» drikker også øl på Chateau Neuf med Rød Front. Det ender med at han tisser i et ølglass imens han sitter i et debattpanel som diskuterer postmodernisme. Slik vinner romanhelten sin kvinne. Og nei, episoden er ikke selvbiografisk.

– Jeg opplevde helt andre ting. Jeg hadde ingen damehistorier i Rød Front–systemet.

Han omtaler Rød Front som et edelt prosjekt.

– Da jeg var med startet vi et tidsskrift som het demo. Ellers var vi opptatt av typiske venstresideting, som å forene venstresida.

De som har virkelig god hukommelse, husker kanskje at Rød Front var innbitte motstandere av ”Sexhusfesten” som ble arrangert på Chateau Neuf våren 2001.

– Jaaa. Jeg husker det, sier Flink.

– De var sure på Sexhusfesten. Et rødt miljø samler mye feminister, som ikke er så veldig glad i sex. Eller det vil si, de er ikke så glad i at sex blir vist frem. De er jo glad i sex hjemme i senga. Men pornomotstanden kan fort bli litt manisk.

Selv om han synes det er veldig politisk korrekt og fryktelig kjedelig å anbefale å engasjere seg i studentforeninger, lar han seg overtale.

– Det er ingen tvil om at det går ut over studiene, men det er jo den første sjansen mange får til å realisere seg intellektuelt i felleskap med andre. De politiske studentforeningene driver jo med systemkritikk på ganske høyt nivå.

Da Flink gikk fra Musikkhøgskolen til Blindern var det med en fremtid som forfatter i tankene.

– Det er jo en ganske bra skriveskole. Jeg hadde aldri planer om å få noen høyere grad. Jeg var like mye en spion som studerte det å studere.