Ingen «Casanova»
Hvem: Knut Storberget, justisminister
Studerte: Grunnfag statsvitenskap, juridisk embetseksamen
Når: 1984 til 1990
Studiegjeld: - Nedbetalt
;)
FOTO: Marius Nergård Pettersen
Knut Storberget var usikker på hva han ville med studiene, det vet han fortsatt ikke.
- Da jeg begynte på statsvitenskap, visste jeg ikke hva jeg ville bli, og det vet jeg vel strengt tatt ikke nå heller. Jeg regner vel med at jeg kan bli alt unntatt prest og doktor, sier hobbyadvokaten med et glis.
Etter hvert skulle det vise seg at grunnfaget ble litt for teoretisk for hans smak.
- Jeg søkte en litt mer anvendelig utdannelse, og da falt valget på jus.
Men ifølge Storberget er det flere ting som kan forbedre seg innenfor faget.
- Det pedagogiske tilbudet var ikke alltid bra. Det var blant annet for lite kritisk jus. Vi lærte hva loven var, men jeg mener undervisningen bør dreies litt i retning av hva loven bør være.
Den praktiske delen får også smake Storbergets skarpe tunge.
- Den kunne fint vært mer anrettet mot prosedyre og prosess.
Kritisk var noe den nåværende justisministeren var til mer enn pensum: Som landsleder i ungdomsorganisasjonen Juvente jobbet han blant annet for en rusgiftfri utvikling i samfunnet.
Men selv om student Storberget hadde en edruelig livsstil, ble det likevel mye sosial moro:
- Da jeg studerte, fikk jeg min romantiske gjennombruddstid. Jeg oppdaget da alle fordelene ved ikke å bo med moren min, humrer Storberget.
- Mener du det ble mange romanser?
- Jeg vil ikke betegne meg som noen «Casanova», svarer Storberget kontant. Dermed var det samtaleemnet avsluttet.
Han lar seg derimot fascinere av alle bøker man må pløye gjennom i studietiden.
- Du sitter over lang tid og leser bøker du aldri kunne tenkt deg å lese
frivillig. Det gjør at du virkelig lærer å sette pris på en god bok når du kommer over en.
Kai Krugers «Pengekrav» er av pensumlitteraturen han anbefaler andre å lese.
Som medlem av regjeringen har Storberget nå tatt plass ved Kongens bord, men han er ikke ukjent i kongelige kretser:
- Etter militæret fikk jeg faktisk jobb på Slottet. Der jobbet jeg i resepsjonen, hvor jeg tok telefonen og informerte besøkende. Det var en ganske behagelig jobb, minnes Storberget.
Den utflyttede østerdølingen hadde sitt rede midt i sentrum i Nordahl Bruns gate.
- Den gang leide jeg et lite pikerom. Det var en herlig tid. Nå eier jeg atskillig flere kvadratmeter, men er ikke mer lykkelig av den grunn.
På vei fra hybelen til lesesalen gikk det en gang riktig galt.
- Jeg ble påkjørt av en bil dagen før eksamen slik at jeg ikke kunne utføre eksamen alene. Heldigvis kom en sekretær ved Det juridiske fakultet til unnsetning og tilbød seg å skrive eksamen for meg. Det er hva jeg kaller service, avslutter Storberget.
