;)
FOTO: Mari Hagen
Dama i vinden
HVEM: Guri Hjeltnes, professor i journalistikk ved Handelshøyskolen BI, historiker og forfatter
STUDERTE: Sosiologi, historie, sosialantropologi og nordisk. Hovedfag i historie. Doktorgrad i 2002.
NÅR: 1973 til 79
STUDIEGJELD: - Den er heldigvis sanert.
Guri Hjeltnes snakker fort og masse om tida på Blindern.
- Jeg elsket Blindern! Det var en herlig tid med stor politisk aktivitet.
Hjeltnes var en aktiv student. For å holde seg à jour med studieplanen tok hun Kolsåsbanen kvart over sju hver morgen for å få lest et par timer før forelesningene.
- Det var kamp om lesesalsplassene, så det gjaldt å komme tidlig. Det var takket være at jeg klarte å komme meg opp at jeg rakk alt sammen, forteller professoren i journalistikk.
Ved siden av å delta i studiesirkler, debattene som gikk på fagene, med fagkritikk og det hun omtaler som «nærmest fraksjonsmøter» før enkelte forelesninger om brennbare temaer, jobbet Hjeltnes i Miljømagasinet og i Universitas under redaktør Erling Borgen og redaksjonssekretær John Olav Egeland.
- Universitas fulgte på den tiden en rødgrønn linje, og det var nok av heftige disputter med ml-erne. Det var en oppslukende tid. Det feide en politisk vind over Blindern.
For å få tid til alt ble det lange dager på campus.
- Vi pleide til og med å være på Blindern på lørdager. Jeg hadde et kurs som både gikk sent på fredager og på lørdag formiddag. Lurer på om man hadde akseptert det i dag, humrer Hjeltnes.
- Vi spiste alltid middag på Frederikke. Jeg kunne alle menyene utenat. Tirsdager og torsdager spiste jeg bestandig risengrynsgrøt.
Med de lange dagene kom også de gode vennskapene. Selv om Hjeltnes tok lengre opphold fra studiene og jobbet, var det mange hun har hatt kontakt med lang tid etter studiene. Og tiden i Pax-miljøet, som utga Miljømagasinet, ga henne også mye. Ikke rikdom i form av gull eller hard valuta, men Hjeltnes omtaler det som «to ekstra mellomfag» i tillegg til dem hun tok på Blindern.
- Det var ikke så ofte vi fikk utbetalt noe særlig lønn. Pax’ likviditeten var ikke den beste da. Men jeg husker en gang da jeg skulle reise på interrail og fikk en sjekk med fire siffer - da følte jeg med veldig rik. Jeg tror det var 1800 kroner eller noe sånt noe, jeg, flirer Hjeltnes.
Hun føler seg også svært privilegert som fikk lov til å studere på 70-tallet. I tillegg til å være med i et aktivt studentmiljø, var det aldri noen tvil om man fikk seg jobb når man var ferdig.
- Da jeg begynte å studere visste jeg ikke hva jeg ville bli. Jeg visste bare at det måtte bli samfunnsfag, i og med at jeg var så engasjert. Men jeg bekymret meg aldri for å få jobb. Vi var en privilegert generasjon sånn, mener 52-åringen.
