HVEM: Åsne Guldahl Seierstad

STUDERTE: Spansk og Idéhistorie grunnfag, Russisk mellomfag.

NÅR: 1990 – 1992 og 1994

STUDIEGJELD: Slettet med arv

– Jeg har alltid likt meg på Blindern, men hvis alle hadde vært som meg, hadde det blitt tomt på lesesalen.

Åsne Guldahl Seierstad begynte på Spansk etter å ha vært et år i Mexico. Hun tok grunnfaget på ett semester, med den beste karakteren i sitt kull. Men særlig sosial var hun ikke.

– Jeg husker jeg tenkte når jeg gikk hjemover med den veldig fine karakteren at det var litt trist at alle nå skulle ut og feire, mens jeg ikke kjente noen.

Neste fag ut var Russisk. I kjent stil tok Seierstad med seg bøkene til Russland.

– Der bodde jeg sammen med noen russiske jenter i et gammelt bordell i St. Petersburg. Vi hadde varmt vann én dag i uka og ikke noe kjøleskap, så maten måtte henge ut fra vinduet.

Etter å ha jobbet noen år som journalist, kom hun tilbake til Blindern for å ta Statsvitenskap. Det var nemlig statsviter unge Seierstad egentlig hadde tenkt å bli. Men det ble krise. Statsvitenskapskrise.

– I min statsvitenskapskrise gikk det opp for meg at «dette er ikke meg». Statsvitenskapen vil alltid være på etterskudd, fordi den skal analysere alle ting. Min styrke er å være tilstede der det skjer, ikke å analysere. Jeg er egentlig ikke en akademisk type, skjønner du.

Hun byttet til Idéhistorie. Det var tydeligvis et lykkelig valg, for faget klarte faktisk å holde henne innenfor landets grenser et helt år. Spesielt godt likte hun Guttorm Fløystads forelesninger.

– Fløystad hadde en evne til å gjøre pensum relevant for dagliglivet. Han ville også at studentene skulle åpne hver forelesning med et dikt. Jeg meldte meg frivillig, og oversatte et dikt av den russiske poeten Vladimir Mayakovsky som jeg så fremførte i et av de store auditoriene.

Ting tyder på at Seierstad la listen for høyt. Etter hennes fremføring var det ingen flere som turde melde seg som diktopplesere.