FOTO: Lise Falck

HVEM Per Fugelli (60), samfunnsmedisiner, aktuell med boka 0–visjonen.

STUDERTE Medisin

NÅR 1963-1969

STUDIEGJELD 0,–

– Vi var en jævla flott gjeng som studerte sammen, sier Per Fugelli.

Samfunnsmedisineren minnes en studietid hvor ingen bekymret seg for om hvorvidt de skulle få seg jobb eller ikke. Medisinerstudentene på 60–tallet var ifølge Fugelli en begeistret gjeng, med stor tro på at alt det de lærte var vesentlig og skulle komme samfunnet til nytte.

– Det var en enfoldig, men praktfull idealisme ute og gikk. Vi hadde en klar oppfatning om at landet trengte oss, vi ville ut og hjelpe «pasienten Norge».

Fugelli hevder å ikke ha mistet entusiasmen fra studiedagene.

– Nei, jeg er jo av de kronisk enfoldige, jeg.

Som utflyttet Stavanger–gutt visste Fugelli å sette pris på Blindern Studenterhjem.

– Det var et bra sted å være for en medisiner. Der møtte jeg studenter fra alle fag, vi festet og diskuterte alt mellom himmel og jord. En medisiner har lett for å fortape seg i sitt eget mikroskop, så disse diskusjonene var en veldig nyttig del av min studietid. De gav meg en 360 graders oppdragelse.

Fugellis siste bok er en kritikk av ideen om det risikofrie samfunn. Selv mener han at studietiden var bedre nettopp fordi de ikke hadde et perfeksjonistisk syn på hvordan tilværelsen skulle være.

– Vi levde i et mer fryktløst samfunn. Vi visste at skal livet være godt å leve, så må det være et blandet regnskap. Min melding er kort og godt: Gi mer faen!

– Du sier «Jeg er overbevist om at vi trenger å godta en viss risiko, forsone oss med en anelse mobbing, en smule vold, en dose terror, noen milligram synd og 5 tonn usunnhet for å sette helsen fri». Ærlig talt. «Noen milligram synd»?

– Hehe. Jeg er fra Stavanger, vet du, så jeg tenkte jeg måtte være litt forsiktig med akkurat den. Men du kan godt si «noen tonn» der også, hvis du vil.