FOTO: Audun Halaas

Hvem: Stig Sæterbakken, aktuell med romanen Kapital

Studerte: Litteraturvitenskap mellomfag

Når: 1986–88

Studiegjeld: 0,–

– Jeg ble svindlet.

Oslo Plaza 2003: Stig Sæterbakken er i hovedstaden for å lese opp fra sin nye roman Kapital. En 200 sider lang enetale fra en kolonialhandler tiltalt for å ha svindlet sine kreditorer for hundretusener.

Blindern 1986: Sæterbakken leser litteraturvitenskap på Blindern og jobber med bokprosjekt ved siden av. Forlagsguru Kjell Heggelund foreleser fremdeles om Homer i første etasje på Teologisk fakultet. Mens litteraturproffesoren taler om «The intention of Fallacy» runger svovelpredikantrøster fra salen ved siden av. Sæterbakken er for opptatt med å skrive til å involvere seg sosialt. I pausene får han likevel kontakt med en jente. Hun har et spesielt navn. Det er noe vestlandsk over det. Han skal imidlertid få huske henne av helt andre grunner:

– En dag la hun ut om en vanvittig sykdomshistorie, om at hun måtte til utlandet for en eller annen operasjon. Jeg gikk rett opp postkontoret og tok ut 5000. Og det var det siste vi så til henne. Det var den gangen jeg lærte meg at godhet ikke alltid er av det gode, sier Sæterbakken i hotellfoajeen.

5000 kroner er mye penger for en student i dag. I 1986 var det nok til å velte en privatøkonomi overende. Sæterbakken hadde ikke noe valg. Han måtte prøve å finne henne.

– Jeg sporet opp adressen hennes gjennom instituttet. Den ledet meg til en sokkelleilighet i utkanten av Oslo. Der la jeg igjen en lapp, men jeg hørte selvsagt ingenting fra henne. Det får vel bare være.

– Har du gitt opp?

– Det begynner å bli noen år siden nå. Men hvem vet, hvis det kniper en dag. Plutselig står jeg der. På døra hennes i en eller annen bygd på vestlandet med et krav på 5000 kroner.