HVEM Espen Schaanning (47)

Professor i idéhistorie. Aktuell med bøkene Straff i det norske samfunnet (Humanist forlag) og Kampen om den forbryterske sjel (Unipub).

STUDERTE Matematikk, fysikk, filosofi og idéhistorie

NÅR 1975–1982

STUDIEGJELD Kr 180 000,–

– Idéhistoriefestene på brakka var legendariske. Vinen fløt og det var pianospill og musikk til de sene nattetimer.

Espen Schaanning studerte idéhistorie mens faget fremdeles holdt til i noen gamle tyskerbrakker som lå inneklemt mellom fysikkbygningen og farmasi. De månedlige dionysiske utskeielsene Schaanning beskriver begynte uskyldig nok, med foredrag av figurer som Arild Nyquist og Hans Fredrik Dahl, men degenererte under nattens løp.

Gjennom hele sin karriere har Schaanning interessert seg for spørsmål knyttet til forbrytelse og straff, men selv var han ingen forbrytersk student.

– Nei, jeg har ikke sittet inne eller noe sånt, men jeg leste Bjørneboe i min ungdom, og har vært opptatt av disse spørsmålene så langt tilbake jeg kan huske.

Før tiden på Blindern tilbragte den vordende professoren noen år i Trondheim, hvor han blant annet studerte filosofi. På et av kursene han var oppmeldt til var han den eneste studenten, og det var ikke tilstrekkelige ressurser i Trondheim til å undervise ham. Problemet lot seg imidlertid løse: en gang i uken tok professor Øyvind Baune toget fra Oslo til Trondheim for å gi studenten Schanning alene–undervisning i et stort auditorium.

– Noe som var veldig karakteristisk for min studietid var at det var opp til studentene sjøl å ta tak i fagene, det var ikke skoleaktig. Man ble ikke kjørt inn i sånne løp som man holder på med nå. Man måtte være individualist på godt og ondt, sier Schanning.

Av dem han selv hadde som forelesere i idéhistorie er det kun tre som har forlatt instituttet.

– Det er litt rart. Man blir yngst i klassen, vet du.