Hvem: Trude Marstein

Hva: Litteraturvitenskap, pedagikk og psykologi grunnfag.

Når: 1993–1996

Studiegjeld: Under 100 000

– Det var i løpet av det siste grunnfaget, i psykologi, at jeg begynte å skrive. Og det syntes absolutt på karakteren, innrømmer Trude Marstein.

Så det var altså ikke iherdige universitetsstudier som gjorde henne til en forfatter med «stor psykologisk innsikt», som det het i juryens begrunnelse da hun fikk Sult–prisen 2002. I disse dager er hun tildelt Vestfolds litteraturpris 2002.

Men aller først kom Tarjei Vesaas\\\' debutantpris – som et tegn på at hun valgte rett da hun forlot Blindern til fordel for Forfatterstudiet i Bø. Universitetet hadde ikke vært et fullt så bevisst valg.

– Jeg tok det ene grunnfaget etter det andre, jeg skjønner ikke helt hva jeg hadde tenkt. Tenkte vel at hvis jeg går her lenge nok, blir jeg noe til slutt.

Men det å bli forfatter hadde alltid vært Trudes høyeste ønske. Som barn trodde hun at alle mennesker mest av alt ønsket å bli forfatter; men dessverre endte opp som advokater, rørleggere, ingeniører eller sykepleiere, og at heller ikke hennes ønske ville gå i oppfyllelse. Nå, trygt i havn i forfattertilværelsen, angrer hun ikke sin akademiske utdannelse.

– For skrivingen er alt bra. Grunnfagene er sikkert forutsetninger for den, de også, sier Marstein, som hvis hun hadde hatt ubegrenset med tid gjerne skulle fullført graden med et mellomfag i litteraturvitenskap.

Noen fordeler hadde nemlig også Blindern: For den unge, søkende Marstein var det helt ideelt å studere på et stort og upersonlig universitet.

– Jeg likte at det var så stort, likte anonymiteten. Å gå på en liten høgskole og plasseres i små grupper, det blir litt tvungent, synes Marstein.

Mon tro hva hun syntes om middagene i en viss stor, upersonlig kantine?

– Å, de var fæle! Maten var forferdelig. En hån mot studentene, sier Marstein, som ikke sier noe om hvorvidt frederikkemiddagene inspirerte til tittelen på debutboken Sterk sult, plutselig kvalme.