FOTO: Ellinor Bent Dalbye

HVEM: Henry Notaker (61), aktuell med Nrk–serien «Historiske henrykkelser»

STUDERTE: Matematikk, kjemi, religionshistorie, kristendomskunnskap, idéhistorie og norsk

NÅR: 1960–68

STUDIEGJELD: 0 ,–

– Pengeverdien har forandret seg betraktelig siden min tid. Trikkebilletten gikk opp fra 50 til 75 øre, studielånet lå på 2000 kroner i semesteret, og dagens middag i den nye Frederikkebygningen kostet 2,10 kroner, sier Henry Notaker.

Kulturpersonen og Nrk–programlederen Notaker husker også detaljer fra menyen.

– Spagettien var kommet til studentkafeene, og ble servert med kokt kjøttdeig av noen trivelige damer i morsalderen. De hadde riktignok liten tro på spagetti som noe annet enn en italiensk grønnsak, og la til et par poteter, forteller Notaker.

En sjeldent bred fagflora hindret ikke Notaker i å avslutte hovedfaget i norsk bare åtte år etter at han begynte ved Universitetet. Da hadde han også rukket å avtjene siviltjeneste; først som skogsarbeider, dernest som lærer i videregående skole.

– Jeg har hatt god nytte av bredden jeg tilegnet meg, sier Notaker, som ved siden av jobben som journalist også har skrevet bøker om mathistorie og lærebøker i samfunnslære.

Av alle fagene han studerte, utmerket idéhistorie seg som et lite fag med godt miljø. Notaker husker spesielt godt et symposium hjemme hos professor Eiliv Skard, der Arne Næss og Lars Roar Langslet diskuterte nytten av geografikunnskaper.

– Når man kommer til London kan det jo være nyttig å vite at det er hovedstaden i England, mente Langslet, hvorpå Næss repliserte:

– Men tenk så gøy å ikke vite det, for så plutselig å finne det ut!