Kjønnskamp

– Ressursene fra Senteret for kvinneforskning kunne gått inn i de andre fagområdene, mener sosiolog Pål Veiden.

Han reagerer på prioriteringer som Senteret for kvinneforskning, øremerkede stillinger og likestillingsombudet. De er alle tiltak som skal sette fokus på og øke kvinners representasjonsandel ved Universitetet.

– Å ha en politikk som skiller etter kjønn er helt unødvendig. Det er preget av en ideologisk, statsfeministisk tenkning. Når en hører på argumentene kan det virke som om det er et yrke å være en kvinne, sier Veiden.

Populær blir han ikke med slike uttalelser, men det er heller ikke provokatørens hensikt. Han vil røske opp i debatten rundt ressursene Universitetet bruker på kjønnsforskning og kvotering.

Lei av kjønn

Veiden underviser i sosiologi for grunnfagsstudenter, og der han har fått

høre fra flere studiner at de er lei av kjønnsfokuset på

pensum.

– Det er mange kvinner som er enige med meg. Men sinte reaksjoner fra andre kvinner blir en belastning. Ingen har jo tid til å gå rundt å krangle hele tiden, sier han.

Veiden synes heller ikke at det er et tilstrekkelig argument at de ansatte skal avspeile studentmassen.

– Du skal være ganske dum i tankegangen hvis du tror at det kan bli 50 prosent kvinnelige ansatte her over natten. Det er en treghet i systemet, det er ikke ofte det ansettes nye ved Universitetet, sier han.

– Stemmer du Høyre?

– Nei, jeg er på venstresiden, faktisk.

Likestilling diskriminerer

Stipendiat i religionshistorie Dag Øistein Endsjø har klaget Universitetet og Utdanningsdepartementet (KUF) inn for EØS-domstolen. Grunnen er at øremerkede stillinger for kvinner strider imot EUs likestillingslov.

– Det er uhørt at kjønn er et ansettelseskriterium. Prorektor Blakar sa at nå må vi diskriminere menn fordi kvinner lenge har blitt diskriminert. Hvis universitetsledelsen turde å stå for det, burde de gitt fra seg sine egne stillinger til kvinner. Det var jo når de ble ansatt at diskrimineringen av kvinner pågikk, sier Endsjø.

Han synes universitetspolitikken vitner om dobbeltmoral, siden flere grupper enn kvinner er underrepresentert.

– Både homofile, handikappede og fremmedspråklige har få stillinger ved Universitetet. Men disse får ikke av den grunn tildelt egne stillinger. Likestillingstiltakene diskriminerer andre grupper igjen, sier Endsjø.

Mulig rettssak

Saksbehandler Grete Utterdal ved Efta Surveillance Authority (ESA), som har til oppgave å påse etterlevelsen av EØS-avtalen, bekrefter at opprettelsen av øremerkede stillinger er i strid med avtalen mellom Norge og EU. I verste fall kan saken komme opp for EFTA-domstolen. En fellende dom der blir det samme som et traktatbrudd fra Norges side.

Utterdal sendte beskjed til departementet om saken i begynnelsen av juni. Departementet svarte med å søke utsettelse til midten av september, da valget er overstått og de fleste av stillingene besatt.

Skift kjønn, få jobb

Og i mellomtiden er de 20 kvinneprofessoratene fordelt til Norges Universiteter og høgskoler, fem av dem til Universitetet i Oslo.

Ved Universitetet i Trondheim fikk de et lite problem da Institutt for statsvitenskap skulle ansette en kvinne i en øremerket stilling. De fikk en faglig kompetent kvinnelig søker til professoratet, det var bare en hake. Hun hadde tidligere vært en mann. Hun fikk jobben. Instituttet bestemte seg for å ikke tenke på biologi, men på de juridiske forholdene, som gir kvinnen all rett til å søke på en kvinnelig stilling.

En frue med bart

Elisabeth Rogg, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, vil ikke kommentere Veidens innvendinger. Hun understreker at senteret også forsker på kjønn generelt, og at de koster Universitetet fire millioner kroner i året.

– Hvis utgiftene er et argument, er det bare en promille av Universitetets totale kostnader, sier leder for Rød Front Camilla Bakken Øvald.

Hun møtte opp på åpningsdagen til Universitetet og delte ut løsbarter til nye kvinnelige studenter.

– Du trenger disse for å få jobb ved Universitetet, sa hun til mottakerne.

Siden de fleste er enige om at Universitetet burde hatt flere kvinnelige ansatte, synes Øvald det er underlig med den store motstanden mot de øremerkede stillingene.

Sklier må snu

–

Menn har blitt kvotert inn i over 200 år, dette må rettes opp gjennom

politiske virkemidler. Selvfølgelig kan en si at omfordeling er urettferdig,

men politikk handler om å rette opp skjevheter, sier Rød Front-lederen.

Skjevheten består i at menn sitter i over 80 prosent av de vitenskapelige stillingene ved Universitetet. Å rette opp dette, slik at mangfoldet blant studentene også blir synlig blant de ansatte, er viktigst for Øvald.

Til opplysningen om at øremerkingen strider imot EØS-avtalen sier hun:

– Å ha sklier som heller for langt mot sør er også brudd på EØS-avtalen. Barn i Spania kan brenne seg når de sklir, derfor må sklier flyttes i Finnmark, det er for dumt, synes Øvald.

Utdanningsdepartementet (KUF) har øremerket 20 stillinger ved Universitetene i Norge for kvinner. Øremerkingen har skapt reaksjoner og ble klaget inn til ESA av stipendiat ved religionshistorie Dag Øystein Endsjø. Klagen fikk medhold og ESA har nå bedt KUF om å forandre på ordningen.