Ulydige omgivelser
Pc–stuers episke proporsjoner er ofte undervurdert. For hva føler man seg som under semesteroppgaveskrivingen?
FOTO: Åshild Støylen
Som et mørkeredd barn en dyp natt i et gammelt trehus. Harry Potter–gardinene svever frem og tilbake foran det så vidt gløttede vinduet, lyden fra taket blir til tassingen av en monsterkatt på jakt etter menneskeblod. Dyna trekkes over hodet og alt blir varmt og klamt og innestengt.
De regelmessige klemtene fra kirkeklokkene i nærheten blir til drønnende kanonskudd som bare blir mer og mer skremmende. Skrittene av en kjempe, sinte hamre kastet fra gudehimmelen.
Sov nå; sov, din stakkars stymper. Ikke la lydene vokse deg inn i hjertet. Men alt man kan er å forbanne kakofonien.
Slik ...
Be
Eller som en prest under gudstjenesten en sommerdag. Kjortelen blafrer lett i trekken fra den åpne utgangsdøren, menigheten summer og hvisker mer eller mindre løse rykter til hverandre mens konsentrasjonen svinger fra prekenen til naboens nye bukse og tilbake.
En jypling sitter med sin nye, sotgrå mikromobil og sender meldinger, trykker ivrig på de små knappene og merker ikke at han ikke har slått av tastelyden.
Prek, du hulde kristensjel, prek og velsign dine menighetsbarn. Men alt man kan er å forbanne kakofonien.
Slik ...
Trekk
Eller som en sjakkspiller foran brettet under en stor turnering. Til venstre en som trommer med fingrene mot bordet mens hun venter på at motstanderen skal bli ferdig. I taket et lysrør som blinker.
Og etter hvert trekk slår man så hardt på kampklokken at smellene når opp til taket i den store salen og gir gjenklang langt ut i byen og langt inn i ryggmargen.
Samle deg om spillet nå, ikke tenk på ulydene overaltfra. Hva ville Kasparov ha gjort med det hvite tårnet? Men alt man kan er å forbanne kakofonien.
Slik ...
Pes
Slik sitter du på pc–stua. Papirene dine blafrer i trekken fra døren som går opp og igjen, opp og igjen, med et stadig mer enerverende smell. Til høyre en som kremter konstant, til venstre en som nynner for seg selv mens han surfer mål– og meningsløst rundt om på nettet.
Lufta er tung og tett, og selv om vinduene er åpne svetter du store ringer i t–skjorten.
Konsentrer deg om det du skal nå, skriv denne hersens semesteroppgaven. Fotnot Wittgenstein. Men alt man kan er å forbanne kakofonien.
