Valgets kvaler
Det tar et døgn å finne ut hvem som vinner valget, to år å finne ut hvorfor.
– Velgerne er mer troløse enn før. Dermed har valgkampene fått økt betydning – i og med at velgerne bestemmer seg mye senere for hvem de skal stemme på, sier Bernt Aardal, valgforsker og professor II ved Institutt for samfunnsforskning.
Innerst inne i en trang korridor på Institutt for samfunnsforskning sitter Bernt Aardal på et overfylt kontor. Og forsker på deg og meg. Om
mindre enn en uke må du ha bestemt deg for om Bondevik eller Stoltenberg er beste mann i statsministerstolen.
Som forskningsleder for prosjektet «Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet – Valgkampen 2001» har Bernt Aardal tenkt å finne ut hvorfor du velger som du gjør. Og en del andre ting.
– Jeg tror det vil være interessant å få bekreftet eller avkreftet en del populære forestillinger om medienes betydning. Er det virkelig sånn at mediene setter den politiske dagsordenen, mens politikerne selv står maktesløse på sidelinjen? spør Aardal.
Skylder på mediene
Manglende spalteplass og uheldige enkeltutspill kan lett brukes til å bortforklare enkelte partiers elendighet.
– Vi ser jo eksempler på at partier som faller ut av medienes søkelys anklager mediene for dårlige resultater. Når de derimot fyker oppover på meningsmålingene, skyldes det egen dyktighet, sier Aardal.
– Det er en utbredt oppfatning at mediene spiller en mye viktigere rolle enn før, men det er egentlig lite man vet om hvordan velgerne blir påvirket. Vi tar derfor utgangspunkt i to overordnete spørsmål: Hvordan forholder politikerne seg til den nye virkeligheten – og i hvilken grad blir velgerne påvirket av partienes mediestrategier og medienes dekning av valgkampen, forklarer Aardal.
Eksperiment
– Vi ønsker å undersøke hvordan politikerne tilpasser seg medieverdenen. Hva slags valgkampstrategier velger de, og hva slags betydning har det å bruke profesjonelle informasjonsmedarbeidere? spør valgforskeren.
En sosialantropolog ønsker blant annet å finne ut om kvinnelige politikere opptrer eller behandles annerledes enn mannlige i de mange TV–debattene. Ved hjelp telefonintervjuer skal forskerne finne ut hvilken betydning valgkampen har hatt for velgernes partivalg.
– I en eksperimentell studie med elever i videregående skole vil vi forsøke å finne ut hvordan man lar seg påvirke av Tv–debattene, sier Aardal.
– Når får vi se resultatene?
– Innsamlingen av data kommer nok til å pågå ut året, og først i 2003 vil materialet være ferdiganalysert, konstaterer Aardal.
– Så det er for tidlig å få høre noe om tendenser?
– Altfor tidlig!
– Vet du selv hva du skal stemme?
– Nå er jeg nok en av de særlingene som ikke vil si hva jeg stemmer. Men jeg ser vel på det som min borgerplikt å ikke bli sittende på gjerdet, konkluderer Aardal.
