Det lykkelige valget
Du stilles overfor dem hver eneste dag, og resultaten kan være at du ønsker å synke i jorden. Noen valg er lykkeligere enn andre.
Korpsklar
Christian Stensli
– Mitt lykkeligste valg gjorde jeg faktisk bare for noen dager siden. Da gikk jeg nemlig på audition til gardemusikken, smiler Christian Steinsli.
Ikke bare gikk han på audition; han gikk også helt til topps.
– Jeg skal spille tromme, og gleder meg veldig. Da kan jeg spille for Mette–Marit og forsvare monarkiet og sånt. Det liker jeg, sier Steinsli.
– Men hvorfor finner vi deg her på Blindern, da?
– Det er ikke før etter jul at jeg skal inn i garden. Du kan forresten få med at forberedende ikke var et av mine lykkelige valg.
– Hva med håret, da?
– Det må bort, men først skal det skal det bli langt. Veldig langt.
Vennevalg
Ann–Kristin Selbekk
Ann–Kristin Selbekk valgte seg en ny bestevenn i hunden Birk. Sånt slipper man heldigvis å angre på.
– Jeg var fire år uten hund, og det var en skikkelig jammerdal, altså, sier Selbekk, ser hengivent på Birk og får litt vask som takk.
– Vi er veldig glade i hverandre, som du ser.
– Veldig fin hund, men hvilken rase er det egentlig?
– Det er en blanding av boarder–collie, labrador og pointer, men den er mest collie, altså, det ser man jo, sier Selbekk.
Dro ut
Christina Langangen
– Huff, jeg føler på meg at det å stille opp her iallfall ikke var noe godt valg, sier Langangen, og det enda hun skriver hovedfagsoppgave innenfor kommunikasjon.
– Vel, sykkelen min som er så fin er jeg veldig glad i. Men mitt lykkeligste valg må være da jeg dro til England for å studere.
– Var det et lykkelig valg å dra hjem igjen, da?
– Ja, jeg trives jeg. Det er jo litt sånn trygt og greit her hjemme, da.
– Er du en sånn som tenker nøye gjennom alt du foretar deg?
– Ja! sier Christina kjapt.
Sa ja!
Camilla Hageby
– Å nei, dette her er skikkelig vanskelig, altså. Jeg vet jo hva mitt lykkeligste valg er, men jeg vet liksom ikke om jeg kan si det i Universitas, kniser Camilla Hageby.
– Å kom igjen, da!
– Men det er sånn romantisk greie. Blir ikke det litt klisjéaktig?
– Nei, ikke i den saken her. Tro meg!
– Nei, det blir så flaut! Hva tror du, Mari?
Venninnen Mari Hodnekvam stilles til veggs. Hun kommer til at Camilla kan røpe sitt lykkeligste valg. Nå kommer de jo i studentavisen etter bare to dager i Oslo!
– Ok! Jeg og kjæresten min hadde pause for tre år siden, og det holdt nesten på å bli slutt mellom oss. Mitt lykkeligste valg var at jeg sa ja til å fortsette, smiler Hageby.
– Hva syntes han egentlig om at du flyttet til Oslo, da?
– Det likte han ikke i det hele tatt. Han ble litt sur, men jeg tror det også var et lykkelig valg. Ikke sant, Mari?
– Jo, sier Mari.
