Trist: Jeg var et deprimert barn, nettopp fordi jeg var så sjalu på alle dere som fikk vinke til kongefamilien på 17.mai, skriver Teresa Eltervåg Cissé.

Lenge leve monarkiet!

Det sitter ikke langt inne for ei Sandnesjente å droppe eksamenslesing når muligheten for å hilse på de kongelige byr seg.

Publisert Sist oppdatert
Trist: Jeg var et deprimert barn, nettopp fordi jeg var så sjalu på alle dere som fikk vinke til kongefamilien på 17.mai, skriver Teresa Eltervåg Cissé.

Når du kommer fra et sted som Sandnes, hvor den største lokale helten er Kjartan Salvesen, er det ikke rart man begynner å idolisere alle i Se&Hør. Jeg får høre at jeg er nørd av alle dere «kjendisvante» østlendinger. Men dere må forstå at for meg er Kong Harald en fjern heltefigur som kun er å se på 20-kroningen og utedoen på hytta til tante Grete og onkel Gaute i Sirdalen.

Jeg var et deprimert barn, nettopp fordi jeg var så sjalu på alle dere som fikk vinke til kongefamilien på 17. mai. Jeg klippet ut bilder av alle prinsessene i nydelige gallakjoler og hang på veggen. Barna mine skulle hete Victoria og Madeleine etter de svenske prinsessene, for de likte jeg best.

Jeg var et deprimert barn, nettopp fordi jeg var så sjalu på alle dere som fikk vinke til kongefamilien på 17.mai

Okei, jeg innrømmer at en av grunnene til at jeg valgte å studere i Oslo var for å oppfylle barndomsdrømmen om å få se Hans Majestet på nasjonaldagen. 17. mai 2017 var min første feiring i hovedstaden og lite visste jeg at jeg denne dagen skulle få slengt den sjokkerende realiteten rett i fjeset; folk gjør ikke dette, eller anser det som kult, etter barneskolealder.

Petit:Om treningssenteret ikke har brent ned, skal jeg mildt sagt rocke no flex neste gang jeg tar turen

Så når jeg finner ut at hertugparet av Cambridge kommer til byen, og det er mulighet til å treffe dem, sammen med den norske kongefamilien, da stopper ikke en gang hjemmeeksamen meg.

Så står jeg der. Omtrent 20 cm fra Hertug William. Rett ved siden av han står H.K.H Dronning Sonja og er fierce as fuck. De som engang hang som del av en collage på veggen på pikerommet, stod nå foran meg. Barndomsdrømmen blir ekte. Jeg får flashback til første rad på Justin Bieber-konserten i 2015, bare med noe mindre hyling. Jeg er omfavnet av VGTV bakfra, som holder rundt meg i en slags stående spoonesituasjon for å få bra bilder, men det plager meg ikke. Det er egentlig litt godt. Fordi i dette øyeblikket innser jeg at monarkiet er det som binder oss nordmenn sammen. Han er vår alles konge og det siste ærbødige og nasjonalistiske vi har i hjemlandet vårt.

Husker du denne? Gjør Slottet om til studentboliger!

Powered by Labrador CMS