FOTBALLCUP: Sandra Bruflot sitter ved siden av lederen av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, og kommenterer fotballcupen. – Forrige år spilte de så tøft og vi fikk så mange skadede at vi kjørte kortesje ned til
legevakten, sier generalsekretær i Unge Høyre, Maria Sanner
FOTBALLCUP: Sandra Bruflot sitter ved siden av lederen av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, og kommenterer fotballcupen. – Forrige år spilte de så tøft og vi fikk så mange skadede at vi kjørte kortesje ned til legevakten, sier generalsekretær i Unge Høyre, Maria Sanner

Her er morgendagens politikerstjerner

Fremtidens retoriske mestere og politiske broilere blir formet i ungdomspartiene. Vi har møtt fire politiske stjerneskudd fra fire ulike partier.

– Jonas, vi skal jobbe dag og natt for at du blir valgt. Derfor må du også love å innføre AUFs politikk når du blir Norges neste statsminister!

Premisset for en kontrakt mellom AUF og Arbeiderpartiet blir formulert av en ivrig AUFer. Hvis AUF skal være et valgkampmaskineri for partiet, må de også få tilbake i form av politiske gjennomslag. Det er en overskyet og kjølig dag, men de unge idealistene som sitter i bakken er fulle av energi og lager trampeklapp for dem som skal tale. Mens ungdommene legger ned krav sitter Jonas Gahr Støre på gresset og lytter.

AUFer til evig tid

UTOPI: I Manis fødeland Syria
eksisterer ikke grunnleggende
menneskerettigheter som ytringsfrihet
og forsamlingsfrihet. Det
var noe han bare kunne drømme
om. – Da jeg kom til Norge tenkte
jeg: Her skal vi bidra og utforske
disse frihetene.
UTOPI: I Manis fødeland Syria eksisterer ikke grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Det var noe han bare kunne drømme om. – Da jeg kom til Norge tenkte jeg: Her skal vi bidra og utforske disse frihetene.

En annen som sitter i bakken og lytter da Støre og ungdomspartiet snakker, er Mani Hussaini. Han smiler fra øre til øre gjennom hele sesjonen. Kurderen kom til Norge som politisk flyktning fra Syria og ble valgt til leder av AUF i 2014. Han har på kort tid greid å klatre til topps i Norges kanskje mektigste og viktigste ungdomsparti. For som Anne Grosvold sa da hun var på Utøya i år: «Dette er Norges aller viktigste verksted for fremtiden».

– I dag er det altfor få unge folk i rommene hvor beslutninger tas. Jeg vil være en representant for unge mennesker. For at de skal ha fremtiden foran seg, sier Hussaini.

For få år siden kunne han han ikke snakke norsk og bodde på asylmottak. I dag har AUF-lederen en master i innovasjonsledelse og (mest sannsynlig) en plass på Stortinget til høsten. 29-åringen er et glansbilde på vellykket integrering. Hussaini stiller til valg som ungdomskandidaten for AUF i Akershus ved stortingsvalget. AUF-lederen skal snart videre til voksenpolitikken.

Når går du fra å være en AUF-politiker til å bli en Arbeiderpartipolitiker?

– Jeg kommer aldri til å slutte å være AUFer. En gang AUFer, alltid AUFer. Den politikken jeg står for i dag er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å stå for også når jeg er 75 år, sier han bestemt.

AUF lederen kan fortelle at nesten 20 AUFere kan komme inn på Stortinget dersom de vinner valget, og at alle disse vil representere ungdommen i politikken.

– Hvis jeg blir valgt inn på Stortinget kommer jeg til å jobbe for de samme sakene som jeg gjør i AUF. Det er særlig tre ting: Skole, klima og arbeid.

Det er alle områder som opptar ungdom. Han er tydelig på at han vil være nettopp ungdommens talerør til Arbeiderpartiet.

Aksjonistene

Støre og Hussaini går for å besøke teltleiren hvor fylkene har laget aksjoner. På vei til Nord Norge-campen hører man et kor som roper «Æ vil ikke spise plast, æ vil spise feskemiddag!». Nordlendingene fremmer et forbud mot mikroplast og enda et forbud mot unødvendig bruk av engangsplastikk. På lerretet de holder opp står det «Æ vil heller ha fesk enn olje til middag».

Støre forteller om sin interesse for nordområdene, som han jobbet mye med som utenriksminister, og forsikrer at plast i havet er en viktig sak som står høyt oppe på agendaen, både i Norge og internasjonalt. Hussaini står bak og lytter. På kontoret hans på Youngstorget har han lagt frem en rekke gjenstander som skal «minne ham på verdiene vi har i landet vårt». Den mest oppsiktsvekkende er en oppblåst torskefigur gitt i gave av AUF i Sogn og Fjordane som innledergave fordi de vet hvor godt lederen deres liker å fiske.

Han har også en plastbeholder med råolje, som Universitas får lukte på, som han selv har tappet fra Statfjord A-plattformen. Ved siden av den ligger en bit kull fra Svalbard og en klump med ferrosilisium fra Senja.

Hussaini har disse råvarene på kontoret for å huske på å jobbe for at de kan leve sammen.

– Kull og olje er ikke en del av fremtiden. Det er en del av vår økonomi nå, men det kan gå ut over noe annet. Vi bør satse mer på fiskeri og fornybart enn fossile kilder.

Revolusjonær retoriker

– Jeg synes det er for mange folk som sier: «Her kommer fremtidens statsråder», eller noe sånt. Det synes jeg blir litt i overkant, spør du meg. Jeg tror det blir vanskelig å slutte å engasjere seg, men om jeg blir politiker, det vet jeg ikke.

Under tiden til Jens Stoltenberg, lå også Linn-Elise Øhn Mehlen i telt sammen med mange hundre andre AUF-ere på Utøya. Det etter at hun et drøyt år hadde vært medlem av Unge Høyre. Når Universitas møter henne er det et par dager etter at hun igjen har vært på sommerleir, men denne gangen som leder av Rød Ungdom.

Selv om jenta fra Holmenkollen nå omtaler den venstre ytterkanten av politikken som hennes «politiske hjem», merkes det en slags ærefrykt for henne også i de andre, større partiene. «Jeg er redd for å møte henne i skoledebatter» sier en AUFer, og legger til at «hun er ungdomspolitikkens uslepne diamant». En i Unge Høyre sier hun er «sykt god!». Til Agenda magasin sier leder av Senterungdommen Ada Arnstad at «Linn-Elise imponerer meg stadig. Hun er et ungt, retorisk talent.» Men politiker har hun ikke noen store planer om å bli. 25-åringen må bli ferdig med videregående først. I debatter om fraværsgrense er det å innrømme at hun er drop-out ofte et trumf-kort. Men hva med Høyre-foreldrene og villastrøk-bakgrunnen i et revolusjonært parti?

– Om noe, er det egentlig positivt at jeg er derfra og har sett hvordan ting kan være annerledes. Jeg har hele tiden vært ganske langt til venstre, uten at jeg nødvendigvis visste det selv. En holdning som alltid har irritert meg er «sånn-har-det-alltid-vært». Det appellerte meg med et parti som Rødt – det er et parti som ser urettferdighet og sier at det er mulig å gjøre noe med det, sier Mehlen.

Siden 2014 har Holmenkoll-jenta ledet rebellenes ungdomsparti, partiet der aktivisme og grasrotmobilisering mot makta utgjør kjernen. Hun blir tydelig engasjert og drar frem de veivende debatt-armene når hun snakker om leksestreiker over hele landet, merking av retusjert reklame, samt det hun kaller «tidenes største elevmobilisering» i forbindelse med fraværsgrensa. Både som ungdomsparti og som ytterkant-parti står de utenfor det etablerte.

– Vi har kanskje en større frihet til å tenke litt kreativt. Vi har hatt en del «crazy» aksjoner opp gjennom. Vi mente for eksempel at det ikke ble bygget nok studentboliger, og for å vise at vi ble litt utålmodige, bygde vi papp-studentboliger i hagen til Fabian Stang. Det følte vi at var naturlig.

At hun er revolusjonær, rebell og makt-kritisk gjør det nødvendigvis ikke lettere å gli over fra ungdomspolitikken og inn i eliten. Da skulle hun kanskje ha blitt i AUF. Men om hun vil få problemer for de mer «crazy» påfunnene, tror hun ikke.

– Det å være leder i Rød Ungdom er jo ikke det samme som å være leder i AUF. Det er kanskje ikke så mainstream. Jeg har tenkt på om det er noen jobber jeg ikke kan få, på grunn av lederrollen min.

Hva vil du jobbe med, om du ikke vil jobbe med politikk?

– Du og mamma lurer på det samme, hehe! Jeg aner ikke!

Drilling i debattskolering

– Mappen vi lagde ved forrige valg kom på avveie og inn i hendene til AUF. Det gjorde at motstanderne hadde overtaket i debattene, og det vil de ikke skal skje igjen, sier Sandra Bruflot, 1. Nestleder i Unge Høyre.

150 debattanter på Unge Høyres sommerleir har fått utdelt en blå og hvit skoleringsperm som det står «Debattmappe Stortingsvalget 2017» på. Med denne permen forbereder de seg til skoledebatt.

– En måte vi hjelper Høyre på er ved å vinne skolevalget, sier hun.

Bruflot er leder for en gruppe på nivå tre som skal skoleres i debatteknikk på Unge Høyres sommerleir på Hove leirsted. Nå skal de simulere en skoledebatt, og med i skuespillet har de SU, AUF, Unge Høyre og FpU. Ungdomspolitikerne har forberedt ett innlegg hver. Innlevelsen er upåklagelig. Retorikken smeller hardt, gestikulering blir brukt for alt det er verdt og latteren sitter løst.

En som representerer AUF kommer med en tirade om hvordan elever føler mistillit fra skolesystemet og at de svakeste faller utenfor på grunn av fraværsgrensen.

– Man kan ikke tvinge folk til å gå på skolen! Det er inhumant!

Han avslutter med de berømte ordene til Hkeem og Temur: «Fy faen, fy, fy faen», til et latterbrøl fra tilhørerne.

Når de er ferdige kjefter Bruflot.

– Dere tegner dere ikke nok til replikk! På skoledebattene må dere holde replikktegnet nesten hele tiden for å få sagt noe.

I tillegg til skoleringen som foregår på sommerleiren skal 150 deltakere fra Unge Høyre på tre dagers intensiv debattcamp etter at leiren er over.

Lyseblå

– De sakene som gjør meg sint er de jeg synes er spennende, sier Bruflot.

Den første saken som gjorde akkurat det var skolepolitikken. Unge Høyre-nestlederen syntes at Høyres politikk var best på dette området. Mer makt til elevene og innføring av fritt skolevalg er viktige saker for henne.

Et annet tema som nå gjør Bruflot oppgitt er fritt behandlingsvalg i helsesektoren.

– Det var spesielt valgfrihetssaker som gjorde at valget falt på Unge Høyre, og de sakene engasjerer fortsatt i dag.

Blant andre ungdomspolitikere, men også innad i Unge Høyre, har Bruflot blitt stemplet som litt venstrevridd. Selv kaller hun seg bare liberal.

– Høyre er et borgerlig, men også liberal-konservativt parti, en linje som også deler Unge Høyre. Jeg synes det er rart med et stempel på at jeg er til venstre i Unge Høyre, for jeg tror det er ganske mange i Unge Høyre som er enige med meg i en del ting. Jeg mener mye av det samme som Henrik Asheim og Paul Joakim Sandøy (tidligere ledere av Unge Høyre journ.anm.), sier hun.

Bruflot spesifiserer at hun ville stemt Venstre lenge før FrP og KrF.

Tidlig i vinter ringte Torbjørn Røe Isaksen og spurte om hun ville ha jobb i Kunnskapsdepartementet. På tross av at Bruflot studerte klarte hun ikke å si nei til selveste «Høyre-kronprinsen». Etter fire måneder som politisk rådgiver er hun mektig imponert over regjeringsapparatet og embetsverket.

Et betimelig spørsmål kommer opp: Er man en god politiker som broiler?

Bruflot sier først at det må være en god blanding av «folk som vet hvordan det er å jobbe med vanlige yrker» og akademikere i politikken. Før hun går over til et annet argument:

– Hvis du sammenligner meg og en lærer så vil læreren vite bedre enn meg om hva som fungerer i et klasserom. Men læreren vil ikke vite hvordan Stortinget og regjeringsapparatet fungerer. Heller ikke hvordan merknader, komiteer eller lobbyfolk funker, eller hvordan LO og NHO er. Det vet jeg, fordi jeg har vært på «innsiden» og jeg vet hvordan man får vedtatt politikk. Læreren kan dessuten havne i Energi- og miljøkomiteen, noe som ikke har så mye med fagfeltet utdanning å gjøre.

Lederen for AUF og FpU har begge fem års universitetsutdannelse. Bruflot har snart tre. Mehlen har ikke fullført videregående og mener det «kanskje er for mange med master og for få med mesterbrev på Stortinget».

– Det er viktig å ikke bli opptatt av politikk som en yrkesvei. Jeg synes det er en negativ utvikling med mange folk i politikken som ikke har erfaring fra det man kan kalle «det virkelige arbeidslivet», sier Mehlen.

Anders Langes Fremskrittsparti

Fremskrittsbevegelsens hovedsete er i den monumentale Tostrupgården, vis-a-vis Stortingsbygningen. Her har både moderpartiet FrP og ungdomspartiet FpU kontorer. I et ellers ganske enkelt og minimalistisk lokale er det et rom som vekker oppsikt, nemlig Anders Langes sal. Her henger et malt portrett av Lange, iført dress med sløyfe, med en pipe i hånden og et strengt blikk. Det er også noen gamle sort-hvitt fotografier der. De viser grunnleggeren av partiet med jaktvåpen og fuglehunder i et formelt antrekk på vei ut for å jakte. Slik liker altså fremskrittsbevegelsen å minnes sin grunnlegger, som en gårdsmann på småbruk som driver etter gamle, norske tradisjoner. En alfahann i all sin prakt.

Bjørn-Kristian Svendsrud, dagens formann for Fremskrittspartiets Ungdom virker som en ganske annen type enn Lange. Likevel formaner han det samme budskapet som grunnleggeren av partiet gjorde for flere tiår siden, den gangen partiet het «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». På spørsmål om hvordan Svendsrud vil at Norge skal se ut i fremtiden, går han rett til kjernebudskapet i partiet, et budskap som virker like relevant for FrP i dag som på Langes tid.

– Vi hadde kuttet drastisk i utgiftene til staten. Hvis vi lar være å ta penger fra folk så kan man greie seg selv i en større grad. Jeg ønsker en større tro på enkeltmennesket og en mindre stat.

En ombudsmann for folket

Svendsrud er tydelig på at ungdomspolitikken kan være en maktstige, men at de som bare er opptatt av makt ikke vil komme langt. Han mener at det er de dyktigste som blir valgt til maktposisjoner.

– Du faller fort gjennom hvis du tilsynelatende gjør en god jobb, mens du i realiteten ikke gjør det.

En god jobb må Svendsrud ha gjort da han per dags dato har tre politiske verv: Formann i FpU, fylkestingsrepresentant og kommunestyrerepresentant, som tilsammen gir en stillingsbrøk på 120 prosent.

– Hvis du ser på regjeringen i dag så har de aller fleste statsrådene i FrP bakgrunn fra FpU. De har kommet seg dit de er fordi de først og fremst er flinke.

Hva synes du skiller politikerne som har vært aktive i ungdomspolitikken fra dem som ikke har det?

– De som kommer fra ungdomspolitikken er flinkere til å debattere og til å bruke retorikk.

Hvis man gjør et raskt søk på YouTube finner man flere videoer av Svendsrud som snakker til forsamlinger eller debatterer med sine ungdomspolitiske motstandere. I én-til-én situasjon oppleves han som litt forsiktig, behagelig og nesten lavmælt. På podiet får stemmen og personen til Svendsrud en annen tone. Han blir bestemt og høyrøstet. For sine ferdigheter som debattant har han vunnet eliteskoleringen til FpU, en prestisjefylt politisk skolering.

Selv om politikeren har lært mye om retorikk og debatteknikk er den viktigste lærdommen hans å lytte til mennesker.

– Det var en periode jeg opplevde at jeg ikke lyttet, bare tenkte. Det er jo veldig dumt, for da jeg begynte å lytte merket jeg at det gir politikken mening, fordi vi jobber for andre mennesker. Det handler om å være en ombudsmann for folket.