Hurra!: Ole Martin Sakrisvold har nettopp levert master i historie. Stortingsmeldingen viser at 8,9 prosent av historiestudentene har irrelevant arbeid, mens nye 8,9 prosent er undersysselsatt.
Hurra!: Ole Martin Sakrisvold har nettopp levert master i historie. Stortingsmeldingen viser at 8,9 prosent av historiestudentene har irrelevant arbeid, mens nye 8,9 prosent er undersysselsatt.

Hvor vanskelig kan det være?

Midlertidig ansettelse, irrelevant arbeid og arbeidsledighet er vedvarende hodepiner for mange humanister. Studentene selv stresser likevel ikke.

– Hei, jeg skriver en reportasje om humaniorastudenter og arbeid etter endte studier...

Et latterbrøl brer seg utover en liten mengde masterstudenter i en bortgjemt, smal gang på øvre Blindern. Blant bilder og byster står en håndfull historiestudenter og alumnier og venter spent. I hendene holder de øl og norske flagg, og fra en Iphone går introen til «The final countdown» på repeat. Det endelige øyeblikket er her. Rundt tretti historiestudenter har levert masteroppgaven sin ved Det humanistiske fakultet (HF) og står på terskelen til arbeidslivet.

– Vi har snudd bildene opp ned for å hedre P. A Munch, historiens far, skytes det inn fra en kant.

Mellom de nyutdannede masterstudentene har masterskriving heller enn jobbsøknad vært fokuset de siste månedene. Kun én har allerede fått en relevant jobb, og det på gjenreisningsmuseet i Hammerfest.

I slutten av mars ble stortingsmeldingen om humanioras tilstand lansert. Målet med den såkalte humaniorameldingen er å belyse muligheter og utfordringer for fagfeltet. Den tar for seg fremtiden til de nyutdannede historiestudentene. Meldingen slår fast det som har blitt snakket om i årevis: arbeidsfremtiden til HF-studenter er tøffere enn for studenter flest. Midlertidig ansettelse, irrelevant arbeid og arbeidsledighet er vedvarende hodepiner for mange som har valgt å fordype seg i de såkalte «menneskevitenskapene».

Mytologisk arbeidsledighet?

– Kjenner du noen tidligere humaniora-studenter som ikke har fått jobb, eller som sliter med å finne relevant arbeid?

– Hm… nei, jeg vet ikke om noen fra mitt kull.

Etter den ørtende telefonen til uteksaminerte HF-studenter, klarer Universitas fremdeles ikke å finne noen tidligere humaniorastudenter som ikke har fått jobb etter endte studier, og som vil snakke om det. Med dette som utgangspunkt burde det være en smal sak å finne en tidligere HF’er med irrelevant arbeid. Men den gang ei.

Til og med når vi tyr til sosiale medier får vi ikke napp. «Humaniorastudenten» som er en facebookside for HF-studenter med over tusen likerklikk, delte et innlegg som ble postet i humanistjakten med følgende kommentar:

– Ingen av oss kjenner noen som sliter med å få relevant jobb. Så vet ikke om dette er vanlig eller bare en myte?

Selv om arbeidsledighet for humanister seks måneder etter endt utdanning er omtrent den samme som for andre studieretninger, er graden av humanister som ikke får brukt kompetansen som de har opparbeidet seg gjennom studiet, betydelig høyere, viser humaniorameldingen.

– Hvis mistilpasningen ikke er frivillig, kan det være et problem for den enkelte – som håpet og ønsket noe annet, har tatt opp studielån som må betjenes osv. Det er ugunstig for samfunnet, som ikke i tilstrekkelig grad får høstet fruktene av sine utdanningsinvesteringer, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Universitas tok også turen innom Karrieresenteret på UiO for å se om det var noen jobbsøkende humanister der – men uten hell. Tall fra Karrieresenteret viser imidlertid at kun femten prosent av de besøkende så langt i år har vært humaniorastudenter. Med tanke på at HF er det største fakultetet på Blindern, er dette lave tall.

– Hadde jeg visst hvorfor det er så få HF-studenter her, hadde jeg vært veldig glad, sier senterleder Gisle Hellsten.

Foodora-syklist

På en annen kant av byen suser Nathalie Jonkers på sykkel over St. Hanshaugen på vei til jobb i Schibsted.

Da hun kom hjem med en master i anvendt kulturanalyse i fra Universitet i København i kofferten stod hun uten jobb. Løsningen var å søke jobb som Foodora-syklist.

Et litt uventa problem: Selv om Nathalie har jobbet som Foodorasyklist, blir sykkelturen til jobb brått avbrutt av kjeden falt av. -Den pleier ikke å falle av, forklarer Nathalie litt brydd.
Et litt uventa problem: Selv om Nathalie har jobbet som Foodorasyklist, blir sykkelturen til jobb brått avbrutt av kjeden falt av. -Den pleier ikke å falle av, forklarer Nathalie litt brydd.

Med rosa sykkel og hjelm fartet hun rundt i Oslos gater, mens hun søkte jobber på si. Det var ikke bare lett å finne en jobb som passet sammen med det hun hadde studert. Da hun studerte, hadde hun kun sett én stillingsutlysning som virket relevant for henne. Håpet hennes var at en lignende stilling skulle dukke opp igjen, men det så heller mørkt ut.

– Jeg hadde ikke hatt noen relevante jobber før. Jeg hadde bare jobbet på IKEA, så jeg var litt stresset med om jeg kom til å få en jobb da jeg var ferdig med masteren.

Når finn.no sviktet i letingen etter jobb, tok Nathalie nye grep for å finne relevant arbeid. Et kaffebesøk med en bekjent fikk henne på ferten av en jobb som virket interessant.

– Jeg møtte en som jobbet som «user researcher» og fikk litt mer innsyn. Jeg begynte å se litt etter sånne type jobber. De er rettet mot teknologi, noe som jeg kanskje ikke hadde tenkt over at var en karrierevei.

Etter to måneder på sykkelsete begynte ting å falle på plass, og hun fikk et tremåneders vikariat som konsulent for Telenor.

– Jeg synes det var kjempekult! Jeg kunne hjelpe til med noe selv om jeg var nyutdannet og kunnskapen min kom til nytte.

Da vikariatet gikk ut var veien kort til Schibsted, hvor hun jobber nå.

– Jeg hadde ikke tenkt at jeg kom til å ende opp i Schibsted. Det var en journalistlinje på folkehøyskolen jeg gikk på, og nå jobber jeg plutselig i samme rom som dem og spiser lunsj med dem.

Takker København

Nå sitter Nathalie i et åpent kontor i Akergata. Maisolen lyser forsiktig opp kontorlandskapet, og hun skrur på PC-en med fingre som er litt tilsølt med sykkelolje etter at kjeden falt av på vei til jobb. Hos Schibsted jobber Nathalie som «user researcher» hvor hun gjør brukerundersøkelser for å utvikle en ny app for VG. Appen skal nå unge som ikke leser så mye nyheter, og Nathalies jobb er å finne ut hvordan de best mulig skal tilpasse appen til denne gruppen.

– Jeg var ganske nervøs da jeg begynte å jobbe, men jeg har fått brukt det jeg lærte om kvalitativ metode og rekruttering fra masteren min.

Hun tok en bachelor i sosialantropologi på NTNU, og selv om en utdanning fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet etter statistikken er en sikrere vei til jobb, følte Nathalie at HF-masteren var mer relevant.

– Jeg synes anvendt kulturanalyse siktet seg mer på jobbmarkedet og løsninger som du kunne utredede for dem. Det var flere prosjekter underveis i masteren i København som ga større forutsetningen for å få jobb, og som gjorde at du fikk spennende utfordringer. Men jeg valgte det først og fremst fordi jeg syntes det var spennende, forteller Nathalie.

Stand-up: Arbeidsdagen starter med et morgenmøte, populært kalt stand-up. Det er meningen at man skal stå oppreist under stand-up-en, men i de tidlige morgentimene har mange likevel valgt å sitte.
Stand-up: Arbeidsdagen starter med et morgenmøte, populært kalt stand-up. Det er meningen at man skal stå oppreist under stand-up-en, men i de tidlige morgentimene har mange likevel valgt å sitte.

Sliter mer enn andre

Når veien er så usikker og tilfeldig for mange humaniorastudenter, kan man spørre seg om det utdannes for mange humanister. I en e-post fra Kunnskapsdepartementet skrives det at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

– Vi har ikke grunnlag for å hevde at det utdannes for mange humanister per se. I gjennomsnitt har nyutdannede humanister en arbeidsledighet som er omtrent på linje med andre utdanningsgrupper på masternivå. Humanister er også mindre utsatt for konjunktursvingninger enn en del andre yrkesgrupper fordi mange av dem jobber i det offentlige, skriver Bjørn Haugstad.

Seks måneder etter endt studie skiller ikke humanister seg særlig fra andre studenter. Tre år etter endt utdanning derimot sliter de betraktelig mer enn andre studenter med å finne arbeid. Da er seks prosent av humaniorastudentene arbeidsledige, det er over dobbelt så høy andel som samfunnsviterne og fire ganger så mange som realistene.

For å styrke arbeidslivsrelevansen for humaniora viser regjeringen blant annet til et tettere samarbeid med næringslivet og en større tydeliggjøring av humanioras potensial i møte med utfordringer som klima og migrasjon.

Gjør nyhetene lettere:-I jobben min har jeg tenkt en del på hvordan det jeg gjør kommer til nytte for folk. Jeg jobber med å tilpasse en app for en målgruppe som synes det er en «effort» å lese nyheter, og det jeg bidrar med er å gjøre det lettere for dem å lese nyheter, forteller Nathalie.
Gjør nyhetene lettere:-I jobben min har jeg tenkt en del på hvordan det jeg gjør kommer til nytte for folk. Jeg jobber med å tilpasse en app for en målgruppe som synes det er en «effort» å lese nyheter, og det jeg bidrar med er å gjøre det lettere for dem å lese nyheter, forteller Nathalie.

– Snevert syn på HF

Studiedekan ved Det humanistiske fakultet, Eirik Welo, legger deler av skylden på arbeidslivet. Han hevder at arbeidsgiver kanskje har et for snevert syn på hvordan man kan bruke en humaniorautdanning.

– HF utdanner kandidater til mange bransjer og flere ulike type jobber, men det er mange arbeidsgivere som vet lite om hva en humanistisk utdanning består i, og hva de kan brukes til. De tenker litt snevert.

Han forteller også at de jobber med å bevisstgjøre studentene, slik at de vet hvordan de kan vise sin egen kompetanse for arbeidsgiveren.

– Universitetet må gjøre studentene mer bevisste på sin egen kompetanse slik at de blir bedre til å presentere seg selv, og forklare hva slags ferdigheter de har.

Instituttdirektør Arild Steen ved senter for velferds- og arbeidsforskning forteller at det vanskeligste ved å stå utenfor arbeidslivet er at man ikke vet om og når man får jobb.

– Køen blant arbeidsledige er ikke en vanlig kø hvor man rykker frem jo lengre man venter. De som kommer inn i køen kommer inn først, og den som har vært lenge arbeidsledig rykker bakover. Hvis du har vært ledig i et halvt år, er det mindre sannsynlig å få jobb enn en som har vært ledig i en måned.

Han forklarer at å stå utenfor arbeidslivet kan føre til en negativ mestringsfølelse som kan ødelegge selvtilliten. Når man ikke får jobb, kan dette gi et signal til andre arbeidsgivere om at du ikke er attraktiv i arbeidsmarkedet.

Masterstudentenes etterfest

Tilbake på øvre Blindern har klokken så vidt bikket fem om ettermiddagen. Blant dem som har møtt opp for å feire masterstudentene er Henrik Thommesen. Selv skal han levere masteren sin til jul og ser lyst på jobbmulighetene. Om han får en relevant jobb er han mer usikker på.

– Spørsmålet er hva som kan karakteriseres som relevant jobb. Etter min mening er ingen av fagene på øvre Blindern rettet mot en spesifikk jobb. De er først og fremst akademiske utdanninger, sier han.

Masterstudent: Om seks måneder har Henrik levert masteren sin og er klar for å søke jobb. -Jeg har aldri tenkt at jeg er sikret å få en jobb direkte knyttet til historie, men det er mange på studiet som tror det og blir skuffet, sier Henrik.
Masterstudent: Om seks måneder har Henrik levert masteren sin og er klar for å søke jobb. -Jeg har aldri tenkt at jeg er sikret å få en jobb direkte knyttet til historie, men det er mange på studiet som tror det og blir skuffet, sier Henrik.

Henrik mener at mange bedrifter har en tradisjon med å ansette personer med samme bakgrunn som en selv: hvis man har ansatt en statsviter før, ansetter man en statsviter igjen.

– Arbeidsgivere har kanskje en dårlig forståelse av hva humaniora er.

– Hvorfor tror du akkurat humaniorastudenter blir sett på som det svarte fåret som ikke får jobb?

– Jeg synes det er litt rart, spesielt siden HF tilbyr så mange språkfag, som jo er ganske praktiske fag.

Masterfesten er godt i gang, men i sideblikket kan man så vidt skimte en securitas-vakt som ser mer eller mindre misfornøyd ut med festlighetene.

Om studentene fikk feste videre eller ble kastet ut i den noe dystre virkeligheten humaniorameldingen skisserer, vites ikke.

Diffust studie: -Til og med mamma og pappa skjønner ikke helt hva anvendt kulturanalyse er. Jeg visste vel heller ikke helt hva det var før jeg begynte å studere det, sier Nathalie og ler.
Diffust studie: -Til og med mamma og pappa skjønner ikke helt hva anvendt kulturanalyse er. Jeg visste vel heller ikke helt hva det var før jeg begynte å studere det, sier Nathalie og ler.