Kroppsaktivistene

I matvogna lukter det deilig av husmannskost. Noen drikker øl og samtalene blander seg med den jevne duren fra toget som suser avgårde. Det er en helt vanlig torsdag ettermiddag i februar, rushtid og toget er stappfullt av folk på vei hjem fra en hektisk arbeidsdag. Det gjelder også Carina Carlsen (30), som kommer på i Lillestrøm.

– Heldigvis er turen til Lillehammer lang! utbryter hun og dumper ned i et togsete.

Selv er hun best kjent for Burlesque-karakteren Fifi Von Tassel, men hun driver med mye mer enn det. For snart et år siden startet hun prosjektet 365 kroppsmyter. Hver dag vil hun bryte en kroppsmyte på instagram-kontoen sin og hun bruker ofte seg selv som referanse. I dag er hun på vei til Lillehammer for å holde foredrag om kroppspositivisme. Kroppspositivisme er direkte oversatt fra det engelske begrepet «body positivism» og er blitt en internasjonal bevegelse mot kroppspress.

– Vi lager regler og begrensninger for oss selv. Det har også dessverre blitt sosialt akseptert å kommentere andres kropp, forteller Carina.

Hennes egen «aha»-opplevelse kom engang i fjor da hun skjønte at hun, som har jobbet så hardt for selvelsk istedenfor selvhat, fortsatt la begrensninger for hva hun kunne bruke av klær.

Nesten alle jenter og 50 prosent av gutter i videregående skole opplever og tenker på kroppspress hver eneste dag, Ifølge tall fra Statens Institutt for Forbrukerforskning (SIFO). Kroppsidealet er smalt og at flere av de spurte, som ikke faller inn under kategorien «slank, men trent» for jenter og «muskuløs» for gutter, opplever å bli stigmatisert.

For Carina ble dette kroppspresset altoppslukende.

– Jeg pleide å stå opp om natten og trene sånn at ingen skulle se det. Jeg kastet opp etter alle måltider og så aldri meg selv i speilet. Jeg hadde til og med bestemt meg for hvordan jeg skulle ta livet av meg, men heldigvis skremte jeg meg selv såpass mye at jeg bestemte meg for at jeg måtte bli bedre.

I dag driver hun blogg, holder foredrag og Instagram-kontoen hennes, «fetmenfattet», har over 7 000 følgere. For Carina ble det viktig å ta tak i én ting om gangen. Først snudde hun selvhatet til aksept, deretter til stolthet over egen kropp. Under foredraget på Lillehammer tar hun det ett skritt videre. Til fullsatt sal i biblioteket sier Carina stolt:

– Jeg er mer enn kroppen min, den er bare en del av meg.

Allerede som barn oppdager vi hva som er ansett som en vellykket kropp.

– Det begynner relativt tidlig. Barn i ung alder skiller på de forskjellige skjønnhetsnormene. De forstår fort at slikt som overvekt ikke er verdsatt i vårt samfunn, forteller professor Tilman von Soest ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Von Soest mener at særlig det kroppspresset kvinner utsettes for, er uheldig:

– Skjønnhetsidealet i dag er tynnere enn det de fleste kvinner er. Helsemessig kan dette være problematisk da idealet ligger nært undervektig, sånn rent medisinsk. Det er en Normative Discontent , eller en utbredt misnøye med eget kroppsbilde. Altså ser vi at kvinner vanskelig kan bli fornøyd med egen kropp, forklarer han.

Carina er overbevist om at vi kan klare å elske oss selv, og bruke tiden på bedre ting enn å «bodyshame» andre, men problemet stikker dypere enn som så. Hun trekker frem et eksempel med en baby-body fra en internett-butikk for små jenter hvor det står «I hate my thighs». Carina er brennende engasjert når samtalen dreier om kjønn og kropp.

– Hvordan blir man kroppspositivist?

– Vi må finne et rom for ting vi mestrer. Finne et sted hvor vi kan si noe, tørre å kjempe mot egne begrensninger og faktisk heller føle på mestringsfølelsen. Vi har vel alle et eller annet vi er fornøyd med, også må vi bare starte der og dyrke dette, mener 30-åringen.

For Carina kom mestringsfølelsen gjennom dansen. Hun gikk fra å vemmes over å se seg selv i speilet, til å vise fram kroppen for fullsatte saler gjennom burlesque-karakteren Fifi Von Tassel. Hun smiler og tar frem en rosa paljett-kjole hun har kjøpt tidligere på dagen. Den skal sys om og brukes på show.

Negativ oppmerksomhet rettet mot kropp er lenge blitt sett på som et kvinneproblem. Leif-Erik Sørensen (20) viser at det ikke stemmer.

Universitas møter ham på en bar like ved Hausmannsgate i Oslo sentrum. Det spilles søt elektronisk musikk lunt i bakgrunnen mens kaffelukten sitter løst i lokalet. Stedet er stappfullt med unge mennesker som kommer fra jobb eller studier. Klokken nærmer seg 17 og bartenderen dimmer lyset.

– Dette er et av yndlingsstedene mine. Her går vi ofte etter at vi har hatt møter på kontoret, forteller Leif-Erik.

Stedet ligger strategisk til, bare et steinkast unna organisasjonen Press, hvor Leif-Erik sitter i sentralstyret. Press er ungdomsorganisasjonen til Redd Barna. De kjemper aktivt for unges rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Her i Norge har de rettet oppmerksomheten mot markering av retusjert reklame, og hvert år deler de ut prisen Gullbarbie, som en motvekt til reklamepress og ensidige skjønnhetsidealer.

Tidligere slet han selv med spiseforstyrrelse og vet derfor godt hvor vanskelig det kan være å arbeide med psykisk helse. I dag har han et veldig distansert forhold til det hele. Hvorfor han ble syk vet han ikke.

– Man sitter fast i en tankegang. Og det kan ta så lang tid før man selv forstår at man er syk.

Psykolog, familie og lysten til å bli frisk ble redningen. Leif-Erik ble en mester på å skjule sykdommen og det var ren tilfeldighet som fikk ham til å innse hvor syk han var.

– Jeg ble vel egentlig dårlig på grunn av noe helt annet, men var selv overbevist om at jeg skulle dø. Redselen for å dø ble så stor og jeg fortalte mamma alt sammen. Jeg fikk heldigvis hjelp med en gang.

I dag holder Leif-Erik foredrag om spiseforstyrrelser og har en hel masse ideer om hva som kan bli bedre for at folk skal gi slipp på kroppspresset. I likhet med Carina tror han det er viktig å starte med seg selv, men han er overbevist om at det ikke er her problemet ligger.

– Det er noe som er galt i samfunnet. Jeg tenker at problemet ikke er hva som er idealet, men at det er et ideal. Det er en slags oppskrift for alt vi gjør, hvem vi skal være, hva vi skal like, hvem vi skal like. Det gjelder ikke bare kroppspress, men så mye, mye mer, mener han.

Leif-Erik tok opp kampen mot kroppspress gjennom organisasjonsvirksomhet. Han har deltatt i den offentlige debatten og ønsker at politikerne må begynne å ta dette på alvor. Selv mener 20-åringen at seksualundervisningen i skolen bør endres og at det må flere helsesøstre på plass. Samtidig må det gjøres noe med dagens reklamer og fremstilling av kropp i tradisjonelle medier. Det viktigste blir likevel kanskje å få på plass et godt system som fanger opp unge tidlig.

– Mange tar jo det som postes på Instagram og andre sosiale plattformer for god fisk, hvor er kildekritikken?

Professor Tilman mener det ikke finnes noen enkel politisk løsning på forholdet mellom sosiale medier og kroppspress. Sosiale medier havner i gråsonen mellom det offentlige og private.

– Det er ikke lett for enkeltpersoner å motstå disse normene. Samtidig er det for eksempel helt urealistisk med forbud i sosiale medier. Men medier og reklame bør ha et bevisst forhold til hva de formidler, utdyper han.

Leif-Erik er enig med von Soets. Selv mener han bastant at det ungdom legger ut bare er et resultat av selve problemet. Det blir som å behandle symptomer om man går etter topp-bloggere og Instagram-stjerner. Man tar ikke problemet ved rota. Forestillingen om at kroppsidealet nesten er enstydig med lykke, er noe ungdom blir presentert for lenge før de starter å blogge, mener han.

– Hvis man skylder på sosiale medier, så skylder man jo på ungdom og det er ikke dem som er problemet.

Det er to uke siden foredraget i Lillehammer, og på den populære skeive baren «Elsker», er det få som ofrer sommerkroppen en tanke. Carina og de andre burlesque-danserne gjør seg klare for kveldens show. I andre etasje, opp en trapp kledd i rød fløyel og inn i et mørklagt rom, står artistene halvsminket og gjør en siste gjennomgang.

Rommet er pyntet med kort og spillbrett. Det hele ser ut som et Las Vegas-kapell med kors på veggene og glassmaleri på vinduet. Carina dirigerer de andre rundt. Til dunkende party-musikk kler den ene etter den andre av seg på scenen. De heier hverandre frem. Den populære burlesque-danseren har spesielt ett tips for å få et bedre forhold til egen kropp. Hennes eget mantra.

Med et smil om munnen, og fullt klar over at det høres ut som noe du kunne lest i et kvinnemagasin, sier hun.

– Flørt uhemmet med deg selv. Finn minst to ting du liker ved eget utseende og tre ting du er flink til og gjenta dette for deg selv, om og om igjen.

Mens hun hyler oppmuntrende til en av danserne som akkurat er ferdig med nummeret sitt legger hun til.

– Heller litt narsissist enn død.