Psykologen svarer: – Din følelse av å være et «jeg» kan gå i oppløsning

Hei psykologen! Jeg har en venn som for en del år siden gikk gjennom en psykose. Han ble innlagt og slet med det i lang tid. Etter innleggelsen, så ble personligheten hans delvis forandret. Han var ikke den samme fyren jeg ble kjent med. Er det vanlig? Og vil det noen gang gå helt tilbake til normalt etter psykose? Hvordan burde jeg forholde meg til det? Hilsen forvirret venn.

Kjære forvirrede venn,

Det er forskjellig hvordan folk blir påvirket etter en psykose, og det kan være forskjell på om psykosen er en del av et større sykdomsbilde eller en enkeltstående hendelse. Noen blir nok seg selv igjen. Men mange forteller også at de endrer seg etter en slik opplevelse. Nå sier du jo ikke hvordan din venn har endret seg, men det er relativt vanlig å bli mer innesluttet, mindre sosial, og miste motivasjonen og lysten til ting. Man kan miste tilliten til at det man tenker og oppfatter er riktig, og en del kan bli nedfor eller «flate» følelsesmessig, i alle fall i en periode.

Disse endringene kan skyldes flere ting. Bivirkninger av antipsykotisk medisin, som mange må gå på i etterkant, er én faktor. Men i tillegg kan en psykose være et hardt spark i følelsene og selvbildet.

En psykose innebærer alvorlig forstyrrelse av virkelighetsoppfatningen og av tenkningen. Din følelse av å være et «jeg» kan gå i oppløsning. Dine tanker kan føles plassert i hodet ditt og styrt utenfra. Du kan tro du er Gud, Gandhi eller Batman, eller at en av disse snakker til deg. Du kan tro noen er etter deg, overvåker deg, eller kommenterer og kritiserer alt du gjør. Noen forteller at det å komme ut av en psykose er som å våkne opp fra et mareritt. Det er forståelig at det kan ryste ved grunnvollene av personens selvbilde og livsanskuelse.

Men hvordan burde du som venn forholde deg?

Om du kan fortsette å være en venn, tror jeg det er bra for vennen din.

Kanskje vil han bli mer lik sitt gamle jeg etter som han får tilbake selvtilliten sin, og tilliten til at sinnet hans ikke bedrar ham. Kanskje vil han alltid være litt endret. Det kan jo hende det går an å spørre ham hvordan han har det? Om han selv føler at det endret ham?

En god huskeregel når noen har det vanskelig, er at du ikke nødvendigvis trenger å gjøre noe for å løse problemet, og du trenger ikke alltid å si at det vil bli bedre etterhvert. Du kan bare prøve å vise forståelse, være tilstede med vennen din, og gjøre noe hyggelig sammen.

Har du spørsmål til studentpsykologen? Send inn til universitas@universitas.no (publiseres anonymt)