Ikke sex: Bare fordi Madonna begynner å dra på åra, kan vi ikke kreve at hun eller andre seniorer lar være å uttrykke seksualitet eller, Gud forby, har sex, mener journalist Knut Arne Oseid. Illustrasjon: Tanja Silvestrini

Hvorfor ser vi ned på de eldre?

Da Madonna (57) klinte med drake (29), gikk verden av skaftet.

Publisert Sist oppdatert

Hendelsen skjedde under en sceneopptreden på Coachella i 2015. «50 Shades of Granny», en rekke andre nedlatende reaksjoner og total vemmelse rant over på Twitter og i sladderpressen. Få hadde sett noe gyseligere.

For Madonna, en av verdens mestselgende artister, var responsen neppe overraskende. Allerede i et intervju fra 1992, i en alder av 34, var superstjernen bevisst på samfunnets aldersstigmatisering. Ifølge henne er «ageisme» (les: aldersdiskriminering) en langt mer sosialt legitim måte å diskriminere på enn rasisme og seksuell diskriminering, spesielt overfor kvinner. I intervjuet hadde hun ingen planer om å legge seksualiteten sin på hylla når hun bikket 40, et løfte hun holder den dag i dag. Dop, sex og tettsittende trikoter er å finne i en rekke av hennes musikkvideoer. Men har hun rett, er «ageisme» likestillingskampen vi aldri tar? Hvorfor er det for eksempel feil å bli gammel, promiskuøs og barnløs?

Ifølge Tove Ingebjørg Fjell, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, er kvinner som ikke ønsker seg barn sett på som egoistiske fordi de ikke tenker på fellesskapet. Dersom forventningen til aldring er reproduksjon og samfunnsforpliktelser, blir det naturlig å se ned på en løssluppen 50-åring som bryter med det normative. At forsørgerrollen og familien som institusjon har stått høyt i kurs, har kanskje vært nødvendig for vår historiske utvikling og velstandsvekst, hvor blant annet religion fortsatt spiller en grunnleggende rolle, med klare leveretninger for hva som er dydig.

Men har hun rett, er «ageisme» likestillingskampen vi aldri tar? Hvorfor er det for eksempel feil å bli gammel, promiskuøs og barnløs?

Samtidig tyder mye på at dette handler om hva vi anser som vakkert og pent. Svenske forskere fra Universitetet i Lund forklarer at hjernen kobler et vakkert ytre med et vakkert indre, og omvendt. Vi vil se det vakre. Når vårt narrativ og skjønnhetsideal tar utgangspunkt i det unge, kan det være en forklaring på hvorfor vi ser ned på gamle. Vi rett og slett anser dem som dårligere og mindreverdige, mer eller mindre ubevisst.

Å hevde at kvinner oftere utsettes for aldersdiskriminering er nok ingen overdrivelse. Som kulturell og svært toneangivende aktør, kritiseres Hollywood jevnlig for å behandle eldre kvinner stemoderlig og gir for eksempel langt oftere hovedroller til eldre menn enn eldre kvinner. På film er det også dagligdags å se en eldre herre med en yngre elsker enn omvendt. Videre viser flere studier at eldre kvinner ansettes sjeldnere enn menn. Forskere ved University of California sendte oppdiktede CV-er for kvinner mellom 49-51 og 29-31 år til administrative stillinger. Gruppen med eldre kvinner fikk 30 prosent flere avslag enn den yngre. Antall avslag for den eldre søkergruppen ble bortimot halvert da de la til eldre mannlige søkere.

Samtidig er det kanskje hensiktsmessig å utvise en viss aldersdiskriminering i arbeidslivet, dersom arbeidsevnen og kompetansen svekkes eller utdateres med årene. Men selv om de er mindre effektive på jobben, skal ikke de eldre kunne «leva livet» som en 20-åring med spritlisens?

I dag har unge eneretten på å være attraktive, men det hadde vært sunt for både unge og gamle om grensene for hva som blir definert som tiltrekkende ble utvidet. Det ville ha dempet kroppshysteriet og gjort seniortilværelsen mye bedre når vi en gang passerer 50. Bare fordi Madonna begynner å dra på åra, kan vi ikke kreve at hun eller andre seniorer lar være å uttrykke seksualitet eller, Gud forby, har sex.

Powered by Labrador CMS