Flinke piker bygger ikke landet

I en forelesningssal på psykologisk institutt på Blindern får fremtidens psykologer undervisning i utviklingspsykologi. Foreleseren, en lang, smal professor med stiletthæler og rød leppestift, plirer ned på studentene fra kateteret sitt. Noen lytter konsentrert, andre noterer flittig. Salen oser av østrogen. Det er fletter og hestehaler på rad og rekke. Ikke én eneste gutt er å se.

Scenen er selvfølgelig fiksjon, men den er ikke så fjern fra virkeligheten som man skulle tro. Det er nemlig et faktum at jenter dominerer på universitetene, både på campus generelt og internt på linjene. Særlig på prestisjestudiene er det feminin overvekt. På medisinstudiene er hele 69 prosent av studentene jenter.

På jus er andelen 64 prosent. Sjokkeksempelet er likevel psykologi. Ved det psykologiske institutt på universitetet i Oslo er bare 1 av 5 gutter. Hvorfor? Guttene når rett og slett ikke opp. Jenter er suverent overlegne når det kommer til karakterer. På prestisjestudiene med beinharde inntakskrav har ikke guttene nubbesjans.

Fortsetter trenden vil lesesalen full av jenter forflytte seg ut i prestisjeyrkene. Vi kan se for oss en verden full av kvinnelige psykologer, leger og jurister. På tide, vil mange si. Middelaldrende menn har dominert lenge nok. Hvis jentene er flinkest, er det vel bare rettferdig at de dytter ut hvite menn som pusher femti?

Men før vi roper hurra for patriarkatets endelige fall er det et par ting som må på plass. En ujevn kjønnsbalanse i arbeidslivet byr nemlig på flere problematiske sider, ifølge Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Menn og kvinner har statistisk sett ulike kvaliteter og egenskaper som er nødvendig for å få et ordentlig mangfold og spenn i prestisjeyrkene. For eksempel organiserer menn seg mer hierarkisk enn kvinner, og motiveres i større grad av konkurranse. Dette skaper effektivitet. Selve flinkheten til jentene er dessuten problematisk. Flinke piker tar færre sjanser, har mindre selvtillit og er mer perfeksjonistiske enn menn. Er det så dumt, da? Uten menn ville vi kanskje levd i en verden uten finanskrise?

Jo, men vi trenger faktisk guttas uforsiktighet for å fremme utvikling og framgang, ifølge Nordahl.

Les også: Bør sykepleiere være kvinner og økonomer være menn?

I tillegg til de store samfunnsmessige konsekvensene, vil skjev kjønnsrepresentasjon i arbeidslivet få direkte konsekvenser på individnivå. Ta psykologyrket. Fortsetter trenden, vil vi om noen tiår sannsynligvis nesten bare ha kvinnelige terapeuter. Dette er problematisk, ifølge Pål Kraft, professor ved psykologisk institutt på UiO. Opptil 30 prosent av pasientene som oppsøker psykologiske helsetjenester har en preferanse for terapeutens kjønn. Kjønnet har endatil en direkte effekt på hvor effektiv pasienten oppfatter behandlingen. For barn og unge som har manglet en trygg farsfigur, vil det i noen tilfeller være helt avgjørende å få en mannlig terapeut. Også for overgrepsofre er det ekstremt viktig å kunne bestemme terapeutens kjønn. Kraft forteller at minoritetsgrupper ofte har sterkere preferanser for terapeutens kjønn enn majoritetspopulasjonen. Ettersom antall flyktninger øker, vil det være også andelen av den mannlige befolkningen som trenger psykologhjelp øke. Da er det helt avgjørende at vi har tilgang på mannlige terapeuter.

Utdanningstrenden er en stille revolusjon. Den skaper ikke rungende overskrifter, og får det ikke til å koke over i debattspaltene. Men kvinnedominansen på prestisjestudiene vil få store konsekvenser på lang sikt. Passer vi ikke på, vil vi ende opp med et flinkt, men pysete samfunn, der mannen står igjen som taperen.

Det beste er det godes verste fiende, sa opplysningsfilosofen Voltaire. Det holder ikke med feminin perfeksjonisme – et godt samfunn trenger også maskulin slurv.