Tacoen er truet

Se for deg følgende: Det er 2050 i mørkeste november. En student går målrettet nedover Theresesgate på Bislett og inn på Kiwi. Hun går som vanlig rett til hylla hvor tacoen står, den trofaste matkilden som gang på gang redder både lommeboka, humøret og ernæringsbehovet. Mens hun står i kassa blir hun slått i trynet av en ufattelig høy pris. 3000 kroner for alle ingrediensene.

Det kan virke som en mørk dystopi i dag, men dette er ikke et helt urimelig framtidsscenario. Tiden med uendelig tilgang til billige råvarer er snart over, mener mange matforskere. FN har kalt 2015 for jordåret, for å sette fokus på de stadig færre dyrkbare jordlappene. Mindre mat gjør at de stabile matvareprisene vi er vant med i Norge snart vil være på vei opp i rasende fart.

I dag bruker nordmenn bare tolv prosent av inntekten sin på mat, en av de laveste prosentandelene i verden. Ifølge Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), har matvareprisene fram til i dag steget i underkant av tre prosent hvert år siden 1980-tallet. Denne seige prisutviklingen kan ikke vare. Det må tvert om regnes med store prissvingninger og større usikkerhet, mener han. Fredagstacoen kan altså bli en sjelden luksusvare. Hva mer skjer når matkrisa rammer oss?

Spørsmålet har ikke et enkelt svar. En matkrise innebærer at det ikke er nok mat til å fø alle menneskene på jorda. Verst blir det for tropiske og subtropiske utviklingsland sør for Sahara i Afrika, i store deler av India, Pakistan og Bangladesh. For hver grad gjennomsnittstemperaturen stiger, vil høstingen av kornsorter som hvete, ris, soya og mais reduseres med ti prosent eller mer, ifølge nettsiden til klimaprosjektet Tograder. Ved høyere temperatur vil frøenes fruktbarhet reduseres, plantene vil ikke gro til sin fulle størrelse og høstesesongen blir kortere fordi plantene modnes raskere. Som følge av issmelting vil nedbør ødelegge den dyrkbare jorda. Fosfor, stoffet som brukes i kunstgjødsel og som er essensielt for å få ting til å gro, er vi i ferd med å gå tomme for.

I tillegg til alt dette forventes matetterspørselen å dobles fordi jordas befolkningen sannsynligvis vil vokse fra syv til ni milliarder mennesker i 2050.

Med befolkningsveksten vil det være flere rundt matskåla, og Norge vil ikke lenger kunne beholde mesteparten av kornet vi produserer for oss selv, mener forsker Pettersen fra NIBIO. Da blir kornet, kjøttet og osten internasjonale handelsvarer på lik linje med fisk og olje, og prisene kan stige voldsomt.

For å sikre norsk matsikkerhet er det derfor viktig å følge med på hvordan det globale systemet for matforsyning endres over tid. Vi må endre politikk og handelsavtaler deretter.

Den norske regjeringen har satt et mål om å øke kornproduksjonen med 20 prosent innen 2030, for å holde selvforsyningen i Norge oppe. I tillegg har forskere funnet en måte å resirkulere fosforen opp fra kloakken på, som lover godt for kornveksten. Det er betryggende både for norske og utenlandske tacolefse-elskere.

Men om krisa først kommer, hva skal vi gjøre? Det finnes nok flere «quick fixes» som å genmanipulere planter og gjøre frøet mer tørkekonsistent. Likevel må menneskene forandre på matvanene sine og spise mer miljøvennlig.

Biolog Dag O. Hessen mener det blir viktigere å spise mat som er lengre ned i næringskjeden, for eksempel ved å bli vegetarianer. Hvis man absolutt vil spise kjøtt, bør man spise dyr som er så langt nede på næringskjeden som mulig. Gresshoppere er derfor et allerede godt omtalt alternativ til tacokjøttdeigen. Ikke nok med at de er rike på kalsium og proteiner, de kan dyrkes fort, trenger liten plass og krever lite energi. De forurenser heller ikke lufta, da de ikke slipper ut store mengder metan som andre husholdningsdyr.

Også havets grønnsaker ligger an til å bli studentenes beste matpakketips. Hessen mener havet må bli en viktigere ressurs for mat. Sjøvekster på havbunnen er kraftig underutnyttet og de er rike på både mineraler og sporingsstoffer. Asia har skjønt det, hvorfor ikke vi?

Det ser ut til at fremtidens studenter må bruke en større andel av studielånet på en litt annen fredagskos enn hva vi er vant med i dag. Kanskje vi allerede nå må begynne å bytte ut tacokjøttet med insekter og tacosalaten med tang og tare, eller tenke på å opprette et kollektivt drivhus på Blindern campus for å gro egne grønnsaker. Uansett er det viktig at alle sammen bidrar i arbeidet med å ta vare på klimaet. Ikke for å redde miljøet, men først og fremst for å redde fredagstacoen, selvfølgelig.

kajastorrosten@universitas.no