Facebook kan redde liv

Du kjøper et par fjellstøvler på zalando.com. Du liker siden til Natur og Ungdom på Facebook. Du kommenterer en bloggpost om morsmelkerstatning før du oppretter en profil på sukker.no. Plutselig vet «de», at du er en turgående, ung, singel alenemor som sannsynligvis kildesorterer. Det popper opp spesialtilpassede annonser når du leser VG og du får bleiereklame i posten. Enorme mengder data om deg og meg blir samlet for hvert klikk og tastetrykk du foretar på internett. «De», altså store kommersielle aktører som Google, Facebook, Apple og Amazon, vet kanskje mer om deg enn din egen mor. Og mens fjellet av informasjon vokser, sitter smarte hjerner og funderer på hva denne kunnskapen kan brukes til og hvordan.

«Big data» er et begrep som både referer til den enorme økningen og tilgangen til opplysninger i form av digital data, men også måten vi kan utnytte dataen på. Gigantiske mengder informasjon om alt fra hva du spiser, hvor du reiser og hvilken tv-serie du liker, kontrolleres av store selskaper som analyserer dette ved hjelp av algoritmer. Data har en verdi som vi ikke uten videre ønsker å gi fra oss, noe EU-domstolen tydelig signaliserer da de nylig opphevet Safe Harbour-avtalen, som var grunnlaget for at europeisk data kunne overføres til USA.

LES OGSÅ: Hva er big data?

Med disse dataene kunne amerikanerne identifisert sammenhenger og forutsagt trender. Det er store penger i big data. Men kan denne informasjonen brukes til noe annet enn reklame og å påvirke konsumvalg? For eksempel noe mer samfunnsnyttig, som å hindre epidemier og forbedre kreftbehandling?

Ifølge professor Arnoldo Frigessi er svaret ja: big data er en ressurs på lik linje med olje – den må utvinnes. Han er leder for Big Insight ved Universitetet i Oslo (UiO), et forskningssenter som skal utvikle analytiske metoder for å gjøre big data om til dyp innsikt. Her må man skille klinten fra hveten, det er nemlig svært komplisert å hente ut nyttig data fra store mengder unødvendig informasjon.

Frigessi forklarer at i medisinsk forskning kan big data benyttes til å gi en personalisert behandling som er skreddersydd for deg. Eksempelvis fungerer én type brystkreftmedisin gjerne i kun 25 prosent av tilfellene, noe som har med gener å gjøre. Man kan lage statistiske modeller på bakgrunn av store mengder data som viser hvordan medisiner fungerer på en hypotetisk pasient. På den måten kan man prøve ut mange metoder for å optimalisere behandlingen.

På bakgrunn av helsedata vil man også forstå uforklarte sammenhenger og avdekke skjulte mønstre i et sykdomsforløp. Ved å kombinere helseopplysninger med data om hvor mye du går pr. dag, hva du spiser og hvor mye du sover, kan det si noe om hvilke sykdommer du er disponert for. Det sier seg selv at det ikke er sunt å drikke for mye øl, lese til eksamen hele natten og kun spise nudler. Men med hjelp av big data kan du få vite mer nøyaktig hvor mange øl akkurat din lever tåler og hva akkurat du bør gjøre for å holde deg frisk til eksamen.

Det er ikke bare helsedata som kan ha betydning for medisinsk forskning. UiO samarbeider nå med Telenor hvor de bruker data fra mobiltelefoner som beskriver hvordan folk beveger seg i Bangladesh. Dette er for å finne ut hvordan kolera-epidemier sprer seg slik at myndighetene kan lage et vaksinasjonsprogram mot kolera. Folks bevegelser inn og ut av byer, og hvem de er i kontakt med, kan si noe om hvordan smittsomme sykdommer sprer seg.

Forskere bør benytte seg av slik data i større grad og være litt mer kreative, sier lederen for Big Insight entusiastisk. Med et engasjement som for det meste er italienere forunt, er dataforskning noe han brenner for. I hans Utopia kan man bruke data fra Facebook til å si noe om bivirkninger av medisiner. Det er ikke så lett å innhente informasjon om folks medisinbruk direkte, men på Facebook kan folk finne på å skrive ting som «i dag tok jeg en paracet og ble kvalm».

Big data kan virke som løsningen på verdens problemer. Men hva med utfordringene knyttet til personvern? Ifølge seniorrådgiver Catharina Nes hos Datatilsynet bruker man i forskning ofte store datasentre for å se etter mønstre, og da er ikke individer like interessant. Telenors kommunikasjonslogger som kan fortelle noe om hvordan kolera sprer seg, hadde ikke blitt utlevert hvis dataene ikke var anonymisert. Men det er ett dilemma: anonymisering er svært vanskelig. Hvis du eier både en veteran Ford Thunderbird og en burmesisk rasekatt, er du sannsynligvis en av få. Kanskje den eneste i verden. Hvis disse opplysningene kobles samen, er du lett å identifisere.

Det er særlig to aspekter ved big data som kolliderer med sentrale personvernprinsipper. Det ene er selve formålet med innsamlingen av data. En bank tilbyr konkrete tjenester, men sitter også på data om personers forbruksmønstre. De kunne tjent store penger på selge slik informasjon til markedsførere. I Norge må banken ha samtykke fra kundene sine hvis de skulle solgt den. Det andre aspektet er kravet om at data må slettes når formålet med innsamlingen er oppnådd. Telenor må for eksempel slette loggene sine etter tre måneder. På en måte blir det som å slette penger eller innsikt siden dataene kunne blitt brukt til noe annet en vakker dag.

En del forskning krever at man følger individer over tid, og da kan man ikke anonymisere data. Det er heller ikke så lett å innhente samtykke fra 20.000 personer etter at dataen er samlet inn. I forskning er det hele tiden en avveining mellom samfunnsinteresser og personverninteresser, og lovgivningen bør forbedres i takt med teknologien.

Kanskje trengs det en holdningsendring for at folk frivillig gir personinformasjonen sin til forskning (på samme måte de daglig gir den bort til google og facebook)? Kanskje må vi ikke bekymre oss så mye for personvern at vi lar være å benytte oss av data. Om to år finnes det muligens en app som spør folk om tillatelse til å bruke helsedata i studier om kreft. Neste gang du kommenterer et blogginnlegg om morsmelkerstatning kan det faktisk hende informasjonen går til en god sak. Men før big data potensielt kan redde liv og hindre spredning av sykdommer, må de smarte hjernene forske på metoder som kan gjøre det enklere å utvinne den nye oljen.