Omvendt kristen: Astrofysiker Øystein Elgarøy trives bedre sammen med planeter enn Gud. Hadde det ikke vært for flyskrekken, skulle han gjerne tatt seg en tur til verdensrommet.
Omvendt kristen: Astrofysiker Øystein Elgarøy trives bedre sammen med planeter enn Gud. Hadde det ikke vært for flyskrekken, skulle han gjerne tatt seg en tur til verdensrommet.
Moderne filosof: Masterstudent i filosofi Mori Diakite forsøker å være så punktlig han kan med bønnetidene. Med seg har han smarttelefonen sin, men bare til å lese koranvers på engelsk. – Jeg sitter ikke og oppdaterer på Instagram at jeg ber, altså!
Moderne filosof: Masterstudent i filosofi Mori Diakite forsøker å være så punktlig han kan med bønnetidene. Med seg har han smarttelefonen sin, men bare til å lese koranvers på engelsk. – Jeg sitter ikke og oppdaterer på Instagram at jeg ber, altså!

Vitenskapens evangelium

Praktisk hjelp: Bønnerommet på Blindern gjør så godt det kan for å gjøre det lettere for muslimske studenter å praktisere religion i en hektisk studiehverdag.
Praktisk hjelp: Bønnerommet på Blindern gjør så godt det kan for å gjøre det lettere for muslimske studenter å praktisere religion i en hektisk studiehverdag.
Filosofiens veikryss: For Mori Diakite, masterstudent i filosofi, er det viktig å basere religiøs tro på fornuft. Han mener vitenskap og religion møter hverandre i filosofien.
Filosofiens veikryss: For Mori Diakite, masterstudent i filosofi, er det viktig å basere religiøs tro på fornuft. Han mener vitenskap og religion møter hverandre i filosofien.

«Jeg kan argumentere for Guds eksistens ved hjelp av fornuft.»

Mori Diakite, masterstudent i filosofi, smiler bredt under den røde capsen. Han sitter alene i kantina i Georg Morgenstiernes hus på Blindern. Med macen foran seg og store øreklokker på hodet forteller han ivrig hvordan han gjennom rasjonelle argumenter ble overbevist om Guds eksistens.

– I samtale med medstudenter ble jeg overbevist om å konvertere til islam.

Han mener filosofi er veikrysset der vitenskapen og Gud møter hverandre.

– Universet var avhengig av noe annet for å bli til. Derfor må det være skapt av noe som er uavhengig, forklarer han. Dette «noe» må, ifølge Diakite, være uunnværlig og selvstendig: Gud.

Logikken Diakite anvender er en variant av det såkalte «Kalam kosmologiske argument«. Dette bygger på et premiss om at alt som har en begynnelse har en årsak. Ettersom universet har en begynnelse, trekker man konklusjonen at årsaken til universet er Gud.

– Siden har jeg vært interessert i problemstillinger som omhandler forholdet mellom religion og naturvitenskap: Kan man være religiøs og drive med vitenskap? Er det en motsetning der?

Ofte går det motsatt vei enn for Diakite. En undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature i 1998 viste at kun sju prosent av USAs fremste vitenskapsfolk tror på Gud, mot 90 prosent i befolkningen ellers. Det kan virke motstridende å kombinere et yrke hvor man sverger til harde, etterprøvbare fakta med noe så uhåndgripelig som Gud. Gjør vår tids vitenskapelige tilnærming til verden det vanskelig å holde på en religiøs tro?

– Det overveiende flertallet astronomer er nok ikke religiøse, sier astrofysiker Øystein Elgarøy.

Professoren sitter og tvinner tomler på det trange kontoret sitt, innerst i det litt bortgjemte astrofysikkbygget på Blindern. Han har blikket festet på den kaotiske pulten foran seg, som drukner under tunge bind med kompliserte titler.

Han var kristen en gang i tiden, men i løpet av forskerkarrieren sin ble han, i motsetning til Mori Diakite, ateist. Han byttet ut kirken med astrofysikken. Nå bruker han dagene på å forske på universet og dets historie.

– Du vet, Big Bang og de greiene der, smiler han.

Det var helheten i det naturvitenskapelige bildet som gjorde det vanskelig å tro for Elgarøy. Det er rett og slett ikke plass til mirakler i naturvitenskapen, mener han.

– Holdningen man får når man er kritisk til det man jobber med, gjør det enklere å forstå kristendommen som et rent menneskelig påfunn.

Han drar på smilebåndet igjen.

– Selv om vi ikke kan motbevise Guds eksistens, betyr det ikke at det er en femti-femti prosent sjanse for at han finnes.

For astrofysikeren gir det ingen mening å påstå at noe ikke-fysisk kan ha en innvirkning på den fysiske virkeligheten. Likevel er det ikke uforenlig å være astronom og å tro på Gud.

– Både troende og ikke-troende er jo enige om hvordan man skal bedrive vitenskap, sier han.

Så fnyser han og bryter ut:

– Dersom man derimot påstår at faget støtter ens tro, da må man regne med å møte motstand.

En som fikk kjenne det, var Ola Didrik Saugstad. Han er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo (UiO), overlege i neonatologi og leder ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet. I fjor publiserte han, sammen med UiO-kollega og fysikkprofessor Johan Moan, en heftig kommentert artikkel i Aftenposten med tittelen «Vitenskapen åpner for Gud«. I artikkelen mener de at tro og vitenskap fint kan kombineres. Den var et bidrag til en opphetet debatt mellom religiøse og ikke-religiøse vitenskapsfolk.

– Før trodde man universet var evig. Nå vet vi at det har en begynnelse og en slutt. Det peker på at det må være noe som ligger bak universet, forklarer Saugstad.

Men hvordan kan man påstå at noe så uhåndgripelig som Gud kan gjøres vitenskapelig stuerent?

Svaret ligger, ifølge Saugstad, i Big Bang og universets begynnelse.

– Vitenskapen har avdekket at universet er så fininnstilt at Big Bang ikke kan ha vært tilfeldig, sier han.

«Fininnstillingsargumentet« (se faktaboks) bygger på en sannsynlighetslogikk: Fordi sannsynligheten for at universet tilfeldigvis ga liv til Jorda er så liten, er det mer sannsynlig at universet har en skaper enn at det ikke har det. Ergo skapte Gud universet.

– Fra og med opplysningstiden har kirken blitt utfordret av vitenskapen. Nå er rollene snudd fordi det har kommet nye argumenter på banen, sier Saugstad.

Fininnstillingsargumentet appellerer til rasjonalitet – et element som tradisjonelt har vært reservert ateistene. Saugstad mener, på lik linje med Mori Diakite, at teistene – de troende – ved å bruke vitenskapelige argumenter danker ut ateistenes «sannhetspatent» på forklaringen om universets skapelse.

– Ettersom man verken kan bevise eller motbevise Guds eksistens vil det mest rasjonelle være å innta et undrende standpunkt, sier Saugstad. Uansett hvilket svar man får på spørsmål om det finnes en Gud eller ei, handler det til syvende og sist om et trosstandpunkt, mener han.

– Men vi vet ikke at alt som har en begynnelse må ha en årsak, innvender Marit Simonsen. Den tidligere lederen av foreningen Skepsis, en uavhengig kritisk organisasjon, har lite til overs for vitenskapelige argumenter for Gud. Skepsis’ formål er å publisere resultater av kritiske undersøkelser av etterprøvbare fenomener. Riktignok er ikke Gud etterprøvbar, men Simonsen påpeker at foreningen også engasjerer seg i påstander om Gud har hatt en finger med i spillet i den naturlige verden.

– En vannpytt har en begynnelse, men ingen årsak med mening bak. Kanskje universet bare «falt på plass«, fortsetter hun.

Like oppgitt blir Simonsen over de som mener at det mest rasjonelle er å stille seg agnostisk – undrende – til spørsmålet om Guds eksistens.

– Det blir som å påstå at man har en usynlig, luktløs drage i garasjen, og så pålegge andre å motbevise det, sier hun.

– Jeg er like agnostisk til Gud som andre er til gnomer, enhjørninger, nisser og alver. De kan også finnes, men jeg gidder ikke gå rundt og tro på dem.

Simonsen finner støtte hos Anders Solli Sal, som nettopp leverte master i filosofi. Filosofien ledet Sal en helt annen retning enn Diakite. Ifølge ham er det slett ikke gitt at vi skal forstå hvordan universet ble til.

– Dagens troende vil si noe om virkeligheten ved å bruke menneskelige argumenter som egentlig bare appellerer til intuisjonen vår, sier han.

Sal mener intuisjon bare egner seg til å forstå ting som skjer i den menneskelige verden, ikke mer. Den er ubrukelig for å forstå universets opprinnelse.

Er Gud med andre ord et enkelt svar på et vanskelig spørsmål som vitenskapen ikke kan svare på enda?

Diakite rister energisk på hodet der han sitter i kantina.

«Det er ikke slik at man mister troen fordi man aksepterer vitenskapelige forklaringer.»

Mori Diakite, masterstudent i filosofi

– Det er ikke slik at man mister troen sin fordi man aksepterer vitenskapelige forklaringer, sier han.

For ham er religion tvert imot en motivasjon for å grave stadig dypere, og lære stadig mer. Jo mer man forstår virkeligheten man lever i, jo nærmere vil man komme Gud, mener han.

– Det er obligatorisk innenfor islam å søke både religiøs og sekulær kunnskap. Men det har mange muslimer glemt.