Blåser i det: Det flasker seg for Suze etter et år i musikkterapi. Sammen med Venja Ruud Nilsen varmer hun opp stemmen før timen. – Dette ser jo passe snålt ut, ler Ruud Nilsen.
Blåser i det: Det flasker seg for Suze etter et år i musikkterapi. Sammen med Venja Ruud Nilsen varmer hun opp stemmen før timen. – Dette ser jo passe snålt ut, ler Ruud Nilsen.

Blåtoner på blå resept

Faget musikkterapi har opplevd et løft i popularitet og omdømme de siste årene. Sammen med musikkterapistudent Sofie Mortvedt (27) utforsker vi hvordan musikk kan lindre smerte.

«Vi vet ikke hva musikk er, men vi vet hva musikk kan gjøre med oss»

Audun Myskja, musikkterapeut

Tonerent: Alle instrumentene samstemmes før timen. – Men noen burde virkelig få stemt pianoet her også, sier Mortvedt spøkefullt.
Tonerent: Alle instrumentene samstemmes før timen. – Men noen burde virkelig få stemt pianoet her også, sier Mortvedt spøkefullt.
Musikalitet: Mortvedt veksler raskt mellom fiolin og trekkspill mens hun akkompagnerer sangene til Suze.
Musikalitet: Mortvedt veksler raskt mellom fiolin og trekkspill mens hun akkompagnerer sangene til Suze.
Livskvalitet: – Musikkterapi handler aller mest om livskvalitet, utbryter student Sofie Mortvedt. Med andre ord har man tid til å ha det litt gøy.
Livskvalitet: – Musikkterapi handler aller mest om livskvalitet, utbryter student Sofie Mortvedt. Med andre ord har man tid til å ha det litt gøy.
Neste stopp: Som musikkterapeut kan det bli mye bagasje fra og til jobb. Sofie Mortvedt har med eget instrument i sin store, svarte fiolinkasse.
Neste stopp: Som musikkterapeut kan det bli mye bagasje fra og til jobb. Sofie Mortvedt har med eget instrument i sin store, svarte fiolinkasse.

– Skal vi spille fiolin i denne delen i stedet for trekkspill? spør musikkterapistudent Sofie Mortvedt (27) ivrig mens hun klimprer på fiolinstrengene.

Singing the same old song: Med musikkterapeut Venja Ruud Nilsen, logoped Roger Thoresen og student Sofie Mortvedt pugger Suze sine egne sangtekster på nytt etter hjerneslag.
Singing the same old song: Med musikkterapeut Venja Ruud Nilsen, logoped Roger Thoresen og student Sofie Mortvedt pugger Suze sine egne sangtekster på nytt etter hjerneslag.

Fellesrommet på Frydenlund skole og ressurssenter ser ut som et hvilket som helst fellesrom i en hvilken som helst institusjon for syke eller trengende. En kjøkkenkrok, et stort bord og flust med lenestoler – matte farger, med unntak av noen malerier som pasienter har malt selv. Men i hjørnet står et piano og et mikrofonstativ, og under ligger henslengte noteark og et trekkspill. Her, i en logopediavdeling i Skedsmo kommune, en drøy halvtime utenfor Oslo med buss, er Sofie Mortvedt i praksis. Sammen med den erfarne musikkterapeuten Venja Ruud Nilsen (54) og de andre logopedene i avdelingen jobber hun med å hjelpe og glede slagrammede som behandles ved senteret for å få tilbake språk- og huskeevnen. Med improvisasjon og låtskriving skal terapeutene motivere klientene og la dem oppleve mestring gjennom musikken.

Ruud Nilsen sitter på den lysebrune pianokrakken med en bassgitar hvilende på låret. Dagens første klient, som bruker artistnavnet «Suze» (50), står og holder i mikrofonstativet og nynner sangen sin for seg selv. Sammen jobber de tre med å arrangere noen låter som Suze selv skrev før hun ble rammet av slag for fem år siden, og planen er å samle et knippe låter til en avslutningskonsert om noen uker.

– Vi skal ikke legge den en halvtone opp også? foreslår Ruud Nilsen.

– Går det greit for deg, Suze?

Musikkterapi er et slags hybridfag som kombinerer elementer fra musikk, psykologi, sosiologi og pedagogikk. Ferdigutdannede terapeuter ansettes ved en rekke ulike institusjoner, noe også Mortvedts ulike praksissteder er eksempler på. Musikkterapien er ikke ment å erstatte, men supplere andre terapiformer og behandlinger for folk i alle aldersgrupper. Eksempelvis kan slagrammede ved senteret i Skedsmo gå til logoped og musikkterapeut for både å få formell behandling og positiv og kreativ stimuli gjennom musikken.

– Vi har veldig mye praksis på musikkterapistudiet, forteller Mortvedt, som går førsteåret på master i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

– De sender oss til et nytt sted hvert halvår. Det hender vi havner på en praksisplass langt uti gokk, ler studenten, som tidligere både har praktisert på sykehjem, spesialskole og i barnehage.

Mortvedt hviler hånden på det store, svarte fiolinetuiet ved siden av seg.

– Musikkterapi kan ikke bare læres i bøker. Jeg valgte jo dette faget fordi jeg får være utøver med instrumentene mine og jobbe med mennesker samtidig.

I Helsedirektoratets retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidende fra 2013 fremmes musikkterapi som en av de anbefalte behandlingsmetodene. I tillegg begynner medisinere og andre terapeuter å anbefale metoden for behandling av autisme, depresjon og uro hos eldre, samt en rekke andre psykiske lidelser. Med aktiv effektforskning og dokumentering de siste årene opplever musikkterapien et voldsomt løft i popularitet og etterspørsel. Men hva er egentlig terapeutisk med musikk?

– For tyve år ble ideen om at musikk kunne virke terapeutisk møtt av hoderystende medisinere, forteller lege Audun Myskja (61), som har forsket på feltet i over tredve år og er sertifisert nevrologisk musikkterapeut. I 2002 ble han også tildelt Legeforeningens kvalitetspris for arbeidet sitt.

Han understreker at det nå er allmenn aksept for at musikkterapi kan supplere medisinens behandlingsrepertoar. Legen fremhever spesielt psykiatrien som et felt der musikkterapeutisk behandling har gitt positive resultater.

– Vi vet ikke helt hva musikk er. Men vi vet en del om hva musikken kan gjøre med oss. Blant annet vet vi at musikalske intervaller trigger lyst- og motivasjonssentre i midthjernen, forklarer Myskja.

– En viktig forutsetning for at musikken skal virke terapeutisk er at de fleste mennesker har et personlig og ofte et godt forhold til musikk, forklarer førsteamanuensis i Musikkterapi ved Norges musikkhøgskole, Karette Stensæth, som har jobbet 25 år i feltet.

– Det gir terapeuten muligheten til å oppnå en positiv kontakt med klienten. I tillegg skiller musikkterapi seg fra andre terapimetoder ved å gå via klientenes sterke personlige ressurser, forteller hun.

Sammen med musikkterapeuten får klientene aktivt bruke ferdighetene sine til å lære å skrive egne sanger eller spille på ulike instrumenter, uten at det krever noen forhåndskunnskap.

– Det er lett å legge til rette for motivasjon og mestring i musikkterapi, og det kan vise seg avgjørende hos mennesker som har opplevd mye motgang før, understreker førsteamanuensisen.

– Noen kan misforstå musikkterapi som en mystisk og alternativ behandlingsmetode, legger Stensæth til og understreker at praksisen får stadig mer anerkjennelse, både fra medisinere og fra høyeste hold i Helsedirektoratets rapporter.

På fellesrommet på ressurssenteret har gjengen samlet seg rundt bordet, og mens kaffen koker i kjøkkenkroken, begynner Suze å fortelle sin historie. Hun hadde akkurat avsluttet innspillingen av ei plate med selvkomponerte og selvskrevne låter da slaget rammet henne brått og uventet for fem år siden. Hun mistet evnen til å snakke og slet med å erindre hendelser og enkeltdetaljer. Selv hennes egne, ferske sangtekster var forsvunnet fra hukommelsen.

– Jeg turte ikke en gang åpne munnen i begynnelsen, forteller Suze.

Stemmen hennes er noe senket og forsiktig.

– Alt jeg sa, ble bare rart eller misforstått.

Det estimeres at nærmere 30 prosent av slagrammede i Norge får det som kalles afasi – språkvansker – og ofte også problemer med å huske så godt som før. Det er veldig individuelt hvor kraftig det rammer, og hvor godt man kan bygge seg opp igjen etterpå.

– Det er klart det føles som man mister en del av seg selv når man ikke får sagt hva man tenker, fortsetter artisten.

– Jeg husker i grunn veldig lite, men jeg føltes ikke som meg selv de første årene. Det er som om man ikke kommer fram med det man vil si.

Suze stopper opp et øyeblikk før hun legger til at hun fremdeles ikke føler seg helt normal.

– Jeg pleide å snakke mye mer før slaget!

I begynnelsen av behandlingen hos logopeder ble Suze fortalt at de første par årene kom til å ha stor betydning for hvor mye bedre hun kunne bli.

– Til slutt var jeg nødt til å gi blaffen i det og bare gjøre det beste jeg kunne. Etter det husker jeg bare å ha tenkt positive tanker om slaget og målene jeg satte meg.

Suze ser opp et øyeblikk og nikker mot terapeut Ruud Nilsen og student Mortvedt.

– Og så ble jeg anbefalt musikkterapi.

Noen ganger kan musikkterapi virke der andre terapimetoder ikke har vært like virkningsfulle, forteller Mortvedt.

– På studietur i New York City ble vi fortalt om en trist og sint mann som nektet å åpne seg for fagpersonell og terapeuter, erindrer hun.

Uansett hva mannen ble spurt, ville han ikke svare, og det viste seg umulig å nå gjennom til det som plaget ham.

– Musikkterapeuten lagde en beat for mannen, og da viste det seg etter hvert at han var skikkelig glad i rap, sier hun lattermildt.

Hun gestikulerer ivrig mens hun forteller, konstant med et stort smil om munnen.

– Han fortalte masse om alt som var vondt og vanskelig i teksten, og etterpå var det lett å spørre hva ditt og datt i sangen betydde for ham, og vips fikk man vite hele livshistorien til mannen bare ved å la ham uttrykke seg på en annen måte enn via snakking, påpeker Mortvedt.

Etter hvert som ukene går, forbereder Suze og Mortvedt seg til avslutningskonserten. Ellevte og siste dagen i praksis ved senteret kaver Mortvedt seg inn på bussen til Skedsmo i pøsende regnvær for siste gang med hendene fulle av tunge instrumenter.

Vel inne på senteret er stemningen god, og så snart Mortvedt kommer seg av bussen, kan også hun delta i forberedelsene til avslutningsfesten sammen med Ruud Nilsen og de andre ansatte ved senteret. Sammen fyller de spisebordet opp med alt man kan tenke seg av dekorasjoner og pynt. Ikke lenge etter kommer pasientene en etter en, og Suze står klar ved mikrofonen med Mortvedt på trekkspill og fiolin, Ruud Nilsen som bassist og logoped Roger Thoresen på gitar.

_Confused, and all by yourself

_

You’re wondering what to do

You’re sitting on the passenger seat,

Lost in the empty faces you meet

Det er noe melankolsk og selvbiografisk over Suze sine sangtekster, der hun står og fremfører med sin lyse, såre stemme.

_You’re facing the wrong way, want to belong,

_

again you are singing the same old song.

Tidvis er det vanskelig å forstå hvordan tekstene kan være fra før slaget, da de nærmest er skremmende aktuelle for hennes situasjon, der hun stadig vender tilbake til senteret og synger de samme sangene igjen og igjen for å huske mer og for etter hvert å finne tilbake til seg selv.

This doesn’t look like the life that you planned.

Publikum klapper begeistret, og det tidligere matte, institusjonelle fellesrommet fylles av latter og allsang.

– Vi vet veldig godt hvor lenge perioden skal vare, men det er alltid rart å avslutte en periode med en klient, forteller Mortvedt.

– Jeg husker alle klientene jeg har møtt til nå, man kommer tett på dem, og jeg bærer med erfaringene videre. Spesielt Suze har jeg fått et nært forhold til.

Tross all positiv utvikling står musikkterapi fremdeles overfor noen utfordringer, ifølge førsteamanuensis Stensæth.

– Nå som det åpnes for at musikkterapi skal brukes som behandling for mer alvorlige lidelser, som psykose, jobber vi hardt med å få til autorisasjonskrav for musikkterapeuter, understreker Stensæth.

– Det er viktig at musikkterapeut nå blir en beskyttet tittel, slik at de som kaller seg det, faktisk har utdannet seg til det.