De dødes pytt

Bli med Hercola Rydiot og Harryelle Kleingrand Jernset på jakt etter medisinprofessor Dumrian Gundtroversens morder.

«Faen.»

«Ja, faen.»

Det er ingen andre som hører dem, ikke engang ham de noe utilsiktet påkalte. Ordene kaster seg fra vegg til vegg, stopper i reoler, hviler i bokrygger før de kommer tilbake til de tre: de to bannende og han på gulvet.

«Faen.»

«Det har du sagt allerede.»

«Å? Satan, det glemte jeg.»

Han bøyer seg ned og strekker ut en senete arm.

«Det ser ut som snø. Som snøen over Romsdalshornet når aprilmånen står på som hardest». Hun betrakter den døde på gulvet.

Hans spede hånd stryker det sølvhvite håret fra øynene og over til høyre tinning. Det er ennå vått og klistrer seg fast til huden.

«Kjenn her. Kjenner du det?», spør han strykende og fører hånden hennes ned mot liket.

«Har det regnet i dag?»

«Nei.»

«Har sprinkleranlegget gått av?»

«Nei.»

De stående ser på hverandre før blikkene faller ned på den gjennomvåte på gulvet.

Ute på Universitetsplassen samler hele påsken seg i en gjennomsiktig vegg som kommer i lange drag nedover fra Stortinget. Hercola Rydiot trekker støvfrakken tettere om bringen og tvinner høyre spiss av den nylig anlagte mustasjen. Han krummer ryggen og braser gjennom påskeveggen.

«Jeg synes fremdeles vi bør ringe politiet.»

Harryelle Kleingrand Jernset sakker av og er nå to skritt bak mustasje-Rydiot. Han roer ned tempoet, men ser fremdeles innbitt rett fremfor seg.

«Vi ringer politiet snart. Først må vi finne ut hva som har skjedd.»

De to privatdetektivene skiller lag. Det er viktig å effektivisere, mener Rydiot. Alle kan ikke gjøre alt. Han går målrettet mot Kirkegata, hun sprader rolig ned mot t-banen.

Nede i kjelleren under det massive, grå kunnskapsbygget står det en skikkelse og venter.

«Så, Storbjørn Ustø Iskaksen, hvor var du i natt?»

«I natt? Jeg leste saksdokumenter. Jeg er minister, Hercola. Det stilles høye krav til ministere.»

«Du leste? Så du var ikke ute en tur. Ute og fikk ting gjort. Hm, Storbjørn, HM?»

«Hva gjelder dette egentlig? Jeg tok meg kun tid til å møte deg fordi Kristin og Kristin har sagt at du er verdifull for oss. Både Civita og NHO vil ha deg med videre. Men, Hercola, ikke strekk strikken.»

«Dumrian Gundtroversen er død, Storbjørn.»

I noen sekunder er det stille som i et interngranskende møte på Det medisinske fakultet.

«Du ser ikke så lei deg ut.»

«Bør jeg være det? Gundtroversen ... Det gikk ikke en dag uten at han var på tråden til en av rådgiverne mine.De har ikke tid til sånt, de har sakspapirer de må lese. Jeg stiller høye krav til rådgiverne mine, Hercola.»

«Du har ikke skjult din irritasjon over at han ikke kan akseptere at han er langt nede på tildelingslisten.»

«Hvor vil du?»

«Hvor var du i natt, Storbjørn? Var du ute og delte ut en rett høyre?»

«Hercola ... Jeg legger ned studier, ikke folk.»

«Jeg hørte at Gundtroversen var innom her i går og klaget. Han mente visst at Forskningsrådet er politisk styrt. Politisk styrt av deg, og at det er derfor han ikke får de midlene han mener seg fortjent til.»

«Tror du jeg drepte ham? Hvordan døde han, egentlig?»

«Det er litt vanskelig å si. Men vi fant ham gjennomvåt på et biblioteksgulv med vann i munn og hals.»

«Eh... ja. Kunnskapssamfunnets fallitt. Han kan ikke muligens ha druknet da?»

«Det kan vel ikke utelukkes. Men hvordan vet du det?»

«Du ... Nei ... Bare glem det. Jeg tror du har fått nok tid nå, Hercola.»

Ministeren snur seg og går. Han har ikke engang sagt ha det, han bare går.

NSO-leder Rydiot, avtroppende sådan, står alene igjen. Han tenker. Så går han tilbake dit han kom fra, tilbake til Det juridiske fakultet.

Stipendiat ved offentlig rett, Anime Reiulf, sitter tilbakelent i en mørk sofa under det høye taket. Rydiot svetter. Ikke på grunn av hennes autoritet, han vet å håndtere autoriteter. Han skulle tatt av støvfrakken, tenker han. Men er man privatetterforsker, så er man privatetterforsker.

«Hvor var du i natt, Anime?»

«Jeg var hjemme og skrev på avhandlingen min. Hvordan det?»

«Dumrian Gundtroversen er død. Han ble funnet her på biblioteket. Du har nøkler her på jussen.»

«Insinuerer du at jeg har hatt noe med dødsfallet å gjøre?»

«Gundtroversen var ganske fritalende. Nå blir det jo stille fra ham også.»

«Hva mener du? Jeg er for fritalenhet. Jeg er for å prate masse om ting man driver med. Jeg er for fritalende.»

«Men han stjal jo plass fra dere juristene. Det er morsommere å lese om hvor dumme alternativmedisinerne er, enn å lese om offentlig rett. Gundtroversen stjal rampelyset ditt, Anime. Så lenge han hadde luft i lungene, kom ikke du ut med hvor mye du har å si om hvor lite du får lov til å si det. Han var et hinder, Anime.»

«Nå, Hercola, nå tråkker du over streken.»

«Sånn som Gundtroversen gjorde? Hvor var du i natt?»

«Jeg skrev, som...»

«Ja, det sa du.»

«Om jeg må få be! Det er ufint å avbryte når an...»

«Opplever du ytringsbegrensninger?»

«Nå er det nok. Ha det bra, Hercola.»

Jernset har kommet seg fra Blindern T-bane og opp til administrasjonsbyggets niende etasje.

Hun trer inn forbi Ole Petter Spottersen i døråpningen, finner seg en ledig stol. Rektoren serverer kaffe.

«Oi, den var tynn.»

«Å? Hm.. Men uansett. Hva gjelder det nå?»

Rektoren står bak en dyp skinnstol, hendene hviler på stolryggen.

«Hvor var du i natt?»

«Du, takk for tilbudet, men jeg er nok litt for gammel for deg. Og det ville ikke tatt seg ut. Universitas, de kukene, hadde kastet seg over det og...»

«Nei, Spottersen, nei. Ikke... Nei, ikke sånn. Hvor var du i natt, ikke hvor du skal i natt.»

«Åh.»

«Ja.»

«Jeg var her på kontoret, men hvordan det?»

«Gundtroversen er død. Druknet.»

«Ja, jeg hørte det der. Noen fant ham etter at dere visstnok hadde vært der. De ringte politiet og så varslet...» Det vibrerer i rektorens lomme.

Keep spending most our lives, living in a gangsta’s paradise. Keep spending most our lives, living...

«Beklager, jeg må nesten ta denne.»

«Ja. Nei. Eh... Faen, jeg hater den fyren. Si at vi kommer med en offentlig uttalelse snart, og at han kan vente som alle andre. Og si at med mindre det skaffes til veie tall som viser det motsatte, så vil jeg si at dette er en sak som fakultetene og miljøene har en stor oppmerksomhet rundt, og at mord og dødsfall har lite omfang.»

«Beklager, det var Marina Tofting. Han nyhetsredaktøren i Universitas tror visst vi bryr oss om dem, og at jeg akter å bruke tid på dem. Ha! Men hvor var vi?»

«Gundtroversen. Druknet.»

«Ja. Men hvordan vet dere at han druknet?»

«Han var gjennomvåt og hadde vann i lungene. Elementært, Spottersen.»

«Helt gjennomvåt med vann i lungene. Liggende i et bibliotek på Det juridiske fakultet nede i sentrum, slik jeg ble fortalt.»

«Ja. Og vi vet at du og Gundtroversen ikke var på bølgelengde. Alle vet det. Han gikk ikke stille i gangene med kritikken mot det homøopatistudiet du prøver å opprette.»

«Ah, sånn å forstå. Så fordi vi var uenige om den bagatellen, tror dere at jeg myrdet ham?»

«Vel, altså, du har jo motiv. Og alle fotografer vet at motivet er det viktigste. Og du har jo blitt litt av en homøopat selv, slik jeg har forstått det.»

«Litt av en homøopat, ja. Det skal jo ikke mye til før man mestrer kunsten, om du tillater vittigheten. Men han, eh... druknet, sa du. Er du sikker på at han ikke ble forgiftet? Han ville jo ikke vært den første intellektuelle som tømte sitt beger.»

«Forgiftet og så kastet i vannet? Hvorfor skulle noen gjøre det?»

«Nei, du har rett. Det er jo ikke logisk.»

«Nei. Men takk for at du tok deg tid.»

«Så klart. Ha det bra, nå, Harryelle. Og lykke til i jakten deres.»

De to privatpraktiserende detektivene skuer utover Frederikkeplassen, hjertet av Blindern. Tannhjulene i deres prøvede hoder tikker og går ufortrødent. Hvem drepte Dumrian Gundtroversen? Var det kunnskapsministeren? Har Reiulf strupet hans ytringsfrihet? Var det UiO-rektoren? Eller har de dummet seg ut, var det kanskje noen helt andre? Snublet Gundtroversen i en bokhylle og falt med hodet i en vaskevannsbøtte noen hadde glemt der? Druknet han, slik ministeren tror, eller ble han faktisk forgiftet?

Hvordan døde egentlig Dumrian Gundtroversen? Markér teksten under denne setningen for å få svaret!

LØSNING: Hvem tok livet av Gundtroversen? Hercola Rydiot og Harryelle Kleingrad Jernset har vridd sine små grå for å finne svaret, men forbrydelser lønner seg aldri, og de nokså private etterforskerne har funnet svaret. Selv om alle de mistenkte hadde motiv, var det kun én som hadde metoden. Gundtroversen ble funnet gjennomvåt med vann også innabords. Druknet han, slik Iskaksen trodde? Eller ble han forgiftet, som rektor Spottersen mente kunne være en mulighet. Svaret finnes her, som så ofte ellers, et sted midt imellom: Gundtroversen ble homøopatisk forgiftet av Spottersen på grunn av tvisten om hvorvidt Universitetet burde tilby homøopatistudier. En homøopatisk forgiftning krever slike mengder vann, at de fleste nok mener det dreide seg om drukning. Men giften var der langt inne i vannmengdene etsteds. Tynnet ut til det ugjenkjennelige og uvirksomme, nokså likt Spottersens kaffe, denne påskekrimmen og dens løsning. Elementært, Watson.

Påskekrimtekst: Klein Riverton illustrasjon: Pontus Hanneteg