Talentbløffen

Talentbegrepet er like velbrukt som det er forvridd i dagens perfekte Norge.

PETIT:

[Denne petiten står sammen med magasinsaken «Verdensmestrene«.](1)

Han snakker seks språk, og har tatt to mastergrader parallelt. Hun forteller deg hvordan du kan tjene vanvittig mye om du har A i snittkarakter. Første gang jeg bladde gjennom Dagens Næringslivs bilag «DN Talent» fikk jeg en følelse av å være uforskamma vanlig, fattig og virkelig på kjøret. Ut i fra dette samvittighetstruende bilaget å dømme er man et jævla talent dersom man er irriterende positiv til livet, bruker all sin tid på å networke og har ambisjoner om å tjene sin første million i en alder av 22 år. Jeg er snart 25, er ennå ikke ferdig med bachelorgraden og tjener knappe 9000 i måneden, studielån inkludert. Not so much of a talent. Det blærete begrepet figurerer fem ganger så ofte i avisene nå som for ti år siden, viser et søk i mediearkivtjenesten Retriever. Men hvem har egentlig definisjonsmakten over hva talent er?

Opprinnelig, fra gammelgresk, er «talent» et målebegrep for gull. I dag er det ikke bare DN Talent som bedriver tvilsom omsmelting av begrepet. Norske TV-kanaler tror talent er ungdommer med forvrengte selvbilder hva sangbegavelser angår, som likevel dyttes fram på scenekanten, der de gjør en altfor iherdig innsats for å vinne stjernetittelen – for deretter å bli skyflet gråtende ut igjen, til store latterbrøl fra den allmenne TV-seer. Hver gang Siv-Mona fra Kolbotn inntar TV-ruta og gjør en Beyonce-ballade om til den verste tavle-rissingen i verdenshistorien, dør jeg litt inni meg. For å parafrasere Tormod Kolbrunarskald: «Drep meg, herre, men ikkje med talent«.

Selv om det råder en viss forvirring rundt hva et talent faktisk er, vil allikevel alle ha det. Aker Solutions søker for eksempel internasjonale talenter i Norge. Nærmere bestemt en «proaktiv og analytisk person som nylig har fullført en mastergrad i økonomisk-administrative fag, fortrinnsvis kombinert med en bachelorgrad i et ingeniørfag«. Og selvsagt har vedkommende internasjonal erfaring. Innovasjon Norge er særdeles nytenkende og søker «talenter mellom 18 og 25 år som er lidenskapelig opptatt av entreprenørskap og ledelse.» For ikke å glemme Petter Stordalen som holder auditions for service-stillinger på sine hoteller. Han er stor på det, Stordalen, men han får neppe mer ut av dette private reality-showet enn talent-primadonnaer som regjerer i hotellgangene.

Talentbegrepet er like velbrukt som det er forvridd i dagens perfekte Norge. Herregud, så lettvint det er å glemme at alle mennesker har anlegg for å bli flinke på et eller annet, men at veien dit er helt individuell. Betegnelsen talent gir liten mening hvis det ikke også knytter seg til realiseringen av potensialet på et senere tidspunkt. I det virkelige liv holder det ikke å virke lovende, man må også levere. Jeg leverer alltid. Hver gang jeg tar ut mitt talent foran mor eller gode venner og danser jenka til beina dirrer, får jeg alltid høre at jeg er uvanlig dyktig. Det er vel talentløst å si annet.