Ryddig romantiker

Hvis du er fan, kan du kjøpe hele Asle Tojes Paulo Coelho-samling på Bekkelaget skoles loppemarked denne høsten.

Publisert Sist oppdatert

Asle Toje

• Jobber som forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt

• Har doktorgrad i internasjonal politikk fra Pembroke College ved University of Cambridge

• Har studert ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø

• Har gitt ut flere bøker, blant annet Rødt, hvitt og blått. Om demokratiet i Europa (2012)

• Er blant relativt få kjente akademikere i Norge som åpent støtter Frp

Stendhal (Marie-Henri Beyle) – Rødt og sort (1830)

En av de flotteste bøkene som er skrevet i vår tid. Den burde være pensum på både historie og statsvitenskap. Det er en klassisk underdog-historie om en gutt som kommer fra periferien til sentrum med litt talent og mye ambisjon. Men her er konteksten, revolusjonen i Frankrike i 1848, det sentrale. Det høres kanskje litt Paulo Coelho ut, og det er ikke til å komme rundt at det er kjærlighet involvert. Men her er det massevis av kynisme, politikk og interesser i tillegg. Den har noen ekstra lag som Coelho aldri kan konkurrere med. Til min store skam fant jeg ut at vi hadde en overraskende mengde Paulo Coelho da jeg kategoriserte biblioteket mitt her om dagen. Tre hyllemeter med Coelho-dubletter forsvant. Det var derfor jeg kunne si ja til å stille opp i spalten deres. Dem som er interessert i den samlingen kan ta seg en tur på Bekkelaget skoles loppemarked i høst.

Olivia Laing – The trip to echo springs (2013).

Dette er et bokessay, og forfatteren ville egentlig skrive om Tennessee Williams og Hemingway, men så oppdaget hun at to tredjedeler av amerikanerne som har vunnet Nobelprisen i litteratur var praktiserende alkoholikere. Hun finner en skjult verden, og er rett og slett interessert i hva som får forfattere, og alle oss andre, til å drikke. Også Churchill og Stalin var trolig alkoholikere, og dette må jo i noen grad ha påvirket avgjørelsene de tok. På et eller annet tidspunkt kunne jeg tenke meg å skrive om rusmidler og internasjonal politikk, men det blir nok ikke i år.

Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1937)

Denne boka har jeg lest veldig mange ganger. Det er en roman som handler om viktige ting i en viktig tid. Tre kamerater kommer tilbake fra første verdenskrig, og de forsøker å få livet sitt til å fungere i et Tyskland som er preget av politisk turbulens, hyperinflasjon og politisk radikalisme. Enkelte av dem søker seg henimot venstresiden, enkelte mot høyresiden, men de mister nok troen på politikken, alle tre. Det er også den vakreste kjærlighetshistorien jeg har lest. Men jeg vil ikke gå nærmere inn på det. Da risikerer jeg bare å bli framstilt som en større romantiker enn jeg klarer å leve opp til.

Mark Mazower – Governing the world (2012)

Dette er en historie om utopisk idealisme, og om å ønske seg overstatlighet. Mazower er spådd å bli USAs neste store historiker, og mange mente at denne boka ville bli hans store gjennombrudd. Boka er god, men den dessverre ingen milepæl. Den er interessant for oss nordmenn, fordi mange norske internasjonalister holder den bak ryggen når vi snakker om hvor viktig det er å dyrke FN. Et av Mazowers poeng er at det ikke er blankøyde «Jan Egeland-er» som styrer slike institusjoner, men at de i stedet blir gjort om til arenaer for stormaktspolitikk, hvor de globale fellesinteressene fort forsvinner ut av syne. Kapittelet om EU er svakt. Jeg er ikke noen «eurofil», men forfatteren har nok ikke forstått det helt.

Mark Binelli – The last days of Detroit (2013)

Boka handler om hvordan USAs mest moderne by kollapset og ble til en by med bondegårder i sentrum. Det handler om hva som gikk galt, uten at det konkluderes. Forfatteren har vokst opp i Detroit og kjenner byen veldig godt. Det er en moderne dystopi. Binelli skriver godt, og det er noe som har blitt mer og mer viktig for meg. Jeg orker ikke lese bøker av folk som ikke behersker språket. Jeg gir stilpoeng, og denne boka får fem av seks. Sekseren får den ikke fordi forfatteren nok forsøker å late som om han er litt mer original enn han er. Men det er ikke en spesielt stor synd.

Alan Moore og David Gibbons – The Watchmen (2008)

Dette er Rolls Roycen, eller nei, det er Cadillacen av tegneserier. Alle som er litteraturinteresserte bør lese denne. Det er superhelt-sagaen som forteller historien om åttitallet, tiden hvor det alle fryktet mest, var atomkrig. Superheltene skal redde verden, men det stilles viktige spørsmål underveis, som «er mennesket en art det er verdt å redde?» De ulike perspektivene som vi kjenner fra spillteori kommer også frem i superheltene. For all del, dette er jo en guttegreie, men det sier jeg bare fordi det er den beste måten å få jenter til å kjøpe den på.

Powered by Labrador CMS