Vil nudelromantikken til livs

– Dette må jo være verdens beste jobb! Jeg er en veldig oppmerksomhetssyk type, smiler Rydje.

– Også kjemper vi for en god sak, som gjør det verdt det.

Han siteres i hytt og pine, har kronikker på trykk i mange av landets store aviser, og har telefonen på seg til enhver tid. Rydje elsker det. Såpass innrømmer han. Men studentvelferd spøker han ikke med. Han vil at studenter skal være valgvinnere til høsten. Og om han i tillegg får være i rampelyset, er han fornøyd.

– Som skilsmisse-enebarn har jeg vært veldig vant til at ting handla om meg. Så jeg tror det var veldig godt og sunt at jeg fikk inn fire veldig flotte stesøsken som har innprenta en del sunne verdier i meg.

Rydje satt i elevrådet på ungdomsskolen, var på lederkurs i regi av Rotary i en alder av 18, og begynte i linjeforeningen Eureka etter to uker i Trondheim. Ola er en ledertype. Men at det skulle bli studentpolitiker av ham?

– Jeg ble egentlig dratt «kicking and screaming» etter beina mot min vilje inn i studentpolitikken.

– Er det egentlig sant?

– Ja, det er helt sant. Ei venninne av meg var programtillitsvalgt ved Europastudier, og skulle på utveksling. Da sa hun bare: «Ola, nå tar du over». Jeg ville ikke, jeg visste jo ingenting om dette.

– Så ble jeg jo nesten lurt til å stille til VT (Velferdstinget, journ.anm). Vi skulle velge de tre i arbeidsutvalget på deltid, men det var ingen som stilte. Så måtte vi ha pause i møtet, og da ble jeg overtalt til å stille.

Slik ble han med i Velferdstinget, på slump. Den dagen bestemte han seg: Neste år, da skulle han bli leder.

– Og det ble jeg. Og så har det bare balla på seg.

April i år, i en sal i Tønsberg. NSOs landsmøte. Spent stemning. Det skal velges ny leder. Tre kandidater. Og det er utrolig jevnt. «En thriller». Første opptelling viste flertall til Torkil Vederhus, som også stilte til rektor før sommeren. Ola like bak. Etter andre runde ble det likevel Ola – så vidt. På landsmøtet sa han at han er lite opptatt av å «styre».

– Å styre de andre som om de er marionetter, trekke i trådene, det vil jeg ikke. Jeg vil gjerne at de skal gå selv, uten min innblanding. Jo mindre «mikkmakk» det er med ting, jo mindre byråkrati og møter vi må ha for å få til noe, jo gladere blir jeg. Sånn sett er jeg ganske utålmodig, tror jeg. Hvis man har en god idé så synes jeg ting skal bli gjort.

Ola Magnussen Rydje tasser rundt i sokkelessen. Han viser fram NSO-kontoret som en far viser fram en nyfødt baby. Her, i Lakkegata 3, er hovedkvarteret, basen, Batman-hulen til Norges mektigste studentpolitiker. Helt til oktober, for da flytter de. Det står bokser litt rundt omkring, men det gjør ikke noe. Olas bekymring?

– Regjeringserklæringen blir spikra en gang i september/oktober, så jeg håper ikke det er midt i flytteprosessen.

Midt i et spørsmål durer det fra bukselomma til Ola. Han ser på telefonen, lirer av seg en tenkende «eeeeh» mens han skrur av vibrasjonen.

– Du kan bare ta den.

– Neida, det går bra. Eller, forresten, kan jeg ta den?

...

– Ola Rydje, leder i NSO!

God og tydelig diksjon, dropper mellomnavnet, rett til poenget, med en setning som gradvis flater ut i volum.

– Heisann, Tone! Kan jeg ringe deg litt senere? Ja, greit det. Ha det!

Det var Tone Vesterhus, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Sånn er det blitt. Folk ringer, Ola tar telefonen. Som leder er han alt annet enn en usynlig og utilgjengelig.

– Mediearbeidet vårt er en viktig del av lobbyarbeidet. Vi er en interesseorganisasjon for studenter, og da er det viktig at vi får sakene våre til å være store saker i media, spesielt nå i forbindelse med valget. Det viktigste for meg som NSO-leder er å få gjennomslag for politikken vår, rett og slett å sørge for at norske studenter ender opp som valgvinnere i 2013.

– Er det realistisk?

– Det vil jeg si! Mange av kravene våre er prioritert høyt oppe hos de politiske partiene. Jeg er ikke så opptatt av hvem som vinner valget, det viktigste er at de som vinner nå prioriterer høyere utdanning, og at de bygger minst 3000 studentboliger i året. Det tror jeg er realistisk å få til. Og helt nødvendig.

– Føler du noen gang at du tar på deg rollen som «sutrete» eller «masete»?

– Jeg tenker på det. Og jeg prøver å unngå det. Jeg synes det er et image norske studenter ikke fortjener, og et image vi ikke bør ha. Rent taktisk er det lite lurt. Den eneste samfunnsgruppen i Norge man romantiserer en dårlig økonomisk hverdag for, er studenter. Folk synes det er romantisk at vi må leve på nudler og vann, bare fordi vi er studenter. Studietida er jo bra, det er kanskje noe av det beste man har i løpet av livet, men det er ikke på grunn av den økonomiske situasjonen.

– Er du redd for å bli valgflesk, et slags «innsalg» for de politiske partiene?

– Vi har vært det før. Alle de tre regjeringspartiene lovet 11 måneders studiestøtte, uten å gjennomføre. Nå har man bygd flere studentboliger, 8000 under denne regjeringen, og det er kjempebra. Vi er helt enige i at det er det riktige virkemidlet og prioriteringen, men det må bygges mange flere. Jeg blir ofte spurt sånn: «Ja, dere ble lovet dette før, får dere gjennomslag nå?» Og jeg vil si at med så mye prestisje som partiene og ekspertene nå legger i boligmarkedet og studentboligbygging, så ville jeg bli overraska hvis de bryter de løftene for norske velgere etterpå.

Som ung student på europastudier i Trondheim hadde Ola det godt. Han fikk økonomisk støtte hjemmefra.

– Alle har ikke de samme privilegiene, men jeg mener at de bør ha det. Kanskje det er en litt sånn klisjéaktig urettferdighetsmotstand: Jeg vil andre skal ha det så bra som jeg hadde det.

Rydje jobbet lite ved siden av studiene. Sett bort i fra studentpolitikken og alle vervene, selvsagt. Men når semesteret var slutt, da jobbet Ola.

– I fjor var første gang jeg ikke gjorde det, men jeg har solgt juletrær for bestefar i ti år! Kristin Halvorsen har kjøpt juletrær av meg i mange år. Hun har lovet meg å komme innom meg i år, så det gleder jeg meg til. Jeg nevnte det da jeg møtte henne her om dagen. Da lo hun godt.

Fra en jobb som innebærer Kristin Halvorsen til en annen. Men hva gjør han når han ikke lenger klager på kunnskapsministeren, skriver kronikker og i det hele tatt: Hva gjør Ola Magnussen Rydje etter NSO?

– Aner ikke. Nei, seriøst, jeg vet ikke. Jeg har en bachelorgrad i europastudier, som er kanskje den minst selvstendige bachelorgraden på hele NTNU. Jeg kan litt om ganske mye, men ikke mye om ... noe særlig. Utdanningsmessig bør jeg komme meg videre og ta mastergrad.

– Må du det, da? Må alle ha høyere utdanning?

– Nei, det synes jeg ikke. Høyere utdanning er ikke for alle, og jeg er ikke noen akademiker selv. Overhodet ikke. Jeg klarte å få en bachelorgrad. Som vennene mine sa da jeg flytta fra Trondheim etter fem år: «Gratulerer Ola, nå har du fullført bachelorgraden din på normert mastertid!»

Samboeren hans har fått jobb som rådgiver i Brüssel, og Ola tenker på å flytte etter.

– Etter NSO har jeg ikke noe som binder meg til Oslo, så vi får se. Kunne godt tenke meg å bo på kontinentet, jeg!

Gå inn på http://www.minstemme2013.no/ og vis at du skal stemme. Delta i debatten https://www.facebook.com/Minstemme2013 , eller følg #minstemme2013 på Twitter og Instagram.