Gubber, øl og sang

I popquiz lønner det seg å ha lite hår, en ordentlig ølmage og være født før 1960. Popquizere er en egen rase i quizverdenen. De ser på oss litt yngre som noen jyplinger som har forvillet seg inn på deres territorium. Vi skal helst sitte i andakt og beundre deres enorme kunnskaper.

På Skurets popquiz merkes denne holdningen når vi setter oss ned i de slitne skinnsofaene. Mesterlaget Roadhorse Blues på nabobordet skuler nedlatende på oss. Det er sjeldent vi har kjent oss så tydelig nedvurdert av noen vi ikke kjenner.

Førsteomgangen består av coversanger der vi skal gjette cover- og originalartist. Andre del er musikk-trivia, mens siste runde er god gammel popquiz, der man er ute etter artist og låttittel. Quizmaster Natanel Waage styrer oss kyndig, men altfor lavmælt gjennom quizen. Det er tydelig at det ligger mye arbeid bak denne popquizen. Waage har funnet frem en rekke godbiter fra musikkhistorien, som for eksempel Kari Bremnes’ versjon av Timbuktus «Alla vil til himmelen».

Når fasiten leses opp, fatter nabobordet interesse for oss igjen. De er spesielt lite imponert over at vi ikke kjente igjen stemmen til Smokey Robinson på en Beatles-cover. Selv har de 29 av 30 riktige og virker tilfredse med det. Kanskje hviler de litt for mye på laurbærene i andre omgang, for da er det vår tur til å triumfere. Ikke bare bommer de på døpenavnet til Big Boi, men de glemmer hvilket Knutsen og Ludvigsen-album «Eg ve te Bergen» var en del av. Barnelærdom tenker vi, og jubler demonstrativt høyt.

For å vinne popquizen på Skuret trengs det mange år på baken. Ikke bare er mesteparten av musikken gammel, men spørsmålene er også vanskelige. Likevel er denne popquizen så godt laget at de aller fleste vil kose seg en tirsdagskveld på Skuret. Det er i alle fall fryktelig gøy å sette gamle gubber på plass på deres hjemmebane.