Uhøytidelig hipsterfest

Det går mange myter om fredagsbaren på KhiO. For det første er det ikke helt tydelig om den faktisk eksisterer, for det finnes så å si ingen informasjon om den noe sted. Med mindre du kjenner noen på Kunsthøgskolen, eller tilfeldigvis ramler ned riktig skråning på Grünerløkka, så er det lite sannsynlig at du har vært der. Selv fant ikke Universitas’ utsendte riktig inngang, og måtte klatre over et gjerde for å komme frem. Men jo da, plutselig lå det foran våre føtter, det gamle huset ved Akerselva.

En annen myte er at du bør gå på Kunsthøgskolen for å slippe inn, eller i alle fall kjenne noen som kjenner noen. Vel, denne kvelden var det i alle fall ingen andre i døra enn noen røykende kunstnerspirer. Og når du er over terskelen, så står du plutselig midt i stua.

Stua er for øvrig riktig ord å bruke for å beskrive rommet man trår inn i. Hele første etasje består, utenom toaletter, kun av ett eneste stort rom som best kan beskrives som en oppskalert utgave av stua i et gjennomsnittlig hipsterkollektiv, og folka som befolker den kunne like gjerne bodd der. Boksøl selges i baren til den hyggelige prisen av 40 kroner – kontant, selvfølgelig.

– Hvorfor går alle nordmenn med Canada Goose-jakke? Alle ser så like ut, det er trist, sier en svensk fyr som sammen med vennene sine har kapret sweet spot-en i lokalet, den litt forhøyede sittegruppen innerst i kroken. For anledningen er han kledd opp i hvit helsetrøye og et rødt, litt udefinerbart hodeplagg. Dessuten har han brun pakketeip surret rundt hendene.

– Här kan man vara sig själv, mener han. Det har vi ikke noe problem med å tro på.

En litt malplassert fyr i dress og slips sitter på et armlene og halvveis henger over bordet ved siden av. Jenta ved siden av har sovnet for lengst, men ingenting tyder på at noen kommer til å be henne gå hjem. Musikken stilner plutselig, men det er ingen tegn til oppbruddsstemning. Lukten av popkorn under tilberedning fyller lokalet. Vi spør om det stenger nå, og siden det har blitt stille overhører karen i baren det jeg sier.

– Neida, er bare en sikring eller noe som har gått, ikke noe å bry seg om! beroliger han.

De ullgenser- og brillekledde bargjestene i rommet fortsetter praten. Det tynnes merkbart ut etter musikkstansen, men det er ikke vanskelig å tenke seg at det kan ta skikkelig av her.

Det er lett å være fordomsfull mot et sted som ligger på tjukkeste Grünerløkka og drives av studenter fra selveste Kunsthøgskolen, men her er det virkelig kult å være. Dette er urhipsterne; de gjør ikke noe poeng ut av hipsterheten sin, de bare er sånn. Og har du store briller, Marius-genser, eller aller helst begge deler, så kan du få være med, du også.

STEMNING 4/6: Energinivået er antakelig veldig varierende, men det er uansett hyggelig her.

LOKALE 5/6: En balansegang mellom hjemmefest og brun pub – på den bra måten.

SJEKKING 5/6: Men hvis du har sleik, eller foretrekker glitter og glamour: tre stjerner.