STERK BELYSNING: Ingen mørke tafsekroker i sikte på NITH.
STERK BELYSNING: Ingen mørke tafsekroker i sikte på NITH.

LAN-tineparty

En flombelyst kantine på bussterminalen er det nitriste utgangspunktet for NITHs studentpub.

En endeløs vandring i rulletrapper og ganger, og vi befinner vi oss i lokalene til Norges informasjonsteknologiske høgskole (NITH), på østsiden av bussterminalen på Grønland. Glassvegger avslører et selskap av mennesker i et av rommene, men lite vitner om fest og moro. Kan det være her? Vi sniker oss nølende inn i det store, grelt opplyste lokalet.

Det viser seg dessverre at vi er på riktig sted. IT-studentene sitter samlet rundt et langbord i midten av rommet, og ellers spredt rundt på et par mindre bord. De myser nysgjerrig mot oss.

– Dette minner da mest om en kantine, påpeker fotografen, før vi innser: Dette er en kantine. Bak et nedrullet gitter skimtes kjøleskap med Litago-kartonger og disker for påsmurte baguetter. Fra taket dingler et ryddeskilt.

En ensom bartender står i et hjørne ved en like ensom tappekran. Han skal ikke ha mer enn 30 kroner for en 0,4, men til studentpub å være er det langt mellom ølglassene. Frekvensen av oppslåtte laptoper og bukkeskjegg er desto høyere.

I håp om innvielse i det gode selskap, beveger vi oss mot langbordet. Mer skal ikke til.

– Vil dere sitte med oss? spør en av dem og gjør plass.

Samtalene går lystig rundt bordene, men tar i hovedsak utgangspunkt i det som foregår på nærmeste PC-skjerm.

Musikkspillelista som runger ut over kantina kan i beste fall sies å være en konsekvent inkonsekvent, men IT-studentene ser ut til å være fornøyde. En hettegenserkledd fyr lener seg bakover og roper over rommet til kameraten:

– Hei André, høre du, det her e en kjæmpesang!

Ei jente kommer inn døra og danser tøysete over gulvet før hun slår seg ned ved langbordet. Ellers ligger dansegulvet brakk. Så innbyr heller ikke lyset til videre kroppslige utfoldelser.

– Når skrur de av lyset?

– De skrur ikke av lyset, det er alltid sånn her, forteller ei jente med blått hår.

Ølen glir ned og naturen kaller.

– Hvor er toalettet? Spør vi. Bartenderen blir skeptisk.

– Eh, det er ut døra og til venstre, sier han og flakker med blikket.

– Men du trenger nøkkelkort for å komme inn.

– Ja?

– Ja, men øh, du kan sikkert få lånt et, sier han og leter i lommene. Da får det heller være.

Jenta som danset strekker seg utover bordet og liksom-sleiker skjermen på en MacBook. Det kan virke som dette er det nærmeste noen kommer roting i kveld.

Kantinekvelden rekker nemlig ikke å bli gammel. Allerede klokka elleve stenger dørene. PCene pakkes ned i ryggsekker, og IT-folket begynner smått å bevege på seg.

Det står ikke på klientellet, som ser ut til å hygge seg med hverandre. Problemet er at de er avspist med et lokale som er omtrent like lite egnet som pub som bussterminalens ventehaller i etasjen under. Med mindre du er hardbarket NITH-student anbefales det heller å ta bussen langt vekk, og aldri komme tilbake.

  • Stemning 2/6: Trivelige folk, men lite øl og mange dataskjermer.
  • Sjekking 2/6: Sikkert bra hvis du er jente og liker rollespill. Husk at lyset umuliggjør diskresjon.
  • Lokale 1/6: Altfor kantine-aktig og altfor godt opplyst. På den annen side sikkert IT-studentenes viktigste kilde til vitamin D.