SYNKRONT: Slik kan en kald flykrasj bli litt varmere. En av kabinbesetningens viktigste oppgaver, «crowd control», er oppnådd, og de overlevende synger «Så går vi rundt om en enerbærbusk».

Flyvertinneskolen

En flyvertinne må kunne mer enn å servere kaffe og te. Morgendagens kabinbesetning blir utsatt for et titalls flystyrter, røykdykk i et Boeing 737 og evakuering til en øde stillehavsøy. For sikkerhets skyld.

Publisert Sist oppdatert
KLAR INSTRUKS: Ved en sikkerhetslanding må sjefen for kabinen gi tydelige instrukser og holde hodet kaldt. I virkeligheten finnes det ingen rom for feil.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
TELETUBBIE: De mindre flatterende draktene skal forhindre brannsår og hull i finstasen når vi rutsjer ned evakueringssklia.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
MÅNELANDING: Brann har brutt ut i kabinen, og flyvertinnene må dykke gjennom grå skyer med avanserte røykhetter.
KOFFERTTANKER: Flyet er i ferd med å krasje, men det blir ikke så skummelt når kanbinsjefen roper: – Bend down, bend over. Bend down, bend over! Cislie (t.v.) konkluderer i at hun må ha hatt amerikansk kjæreste.

Flyvertinneutdanning

  • I 1965 varte SAS’ flyvertinnekurs i seks måneder. I dag går det over en måneds tid, slik som i Norwegian.
  • På 60- og 70-tallet fikk rundt 600 norske piker innpass i det amerikanske flyselskapet Pan Am. Her ble de vordende flyvertinnene sendt på sminkeopplæring, klesskole og kokkekurs i tillegg til ordinær sikkerhetsopplæring.
  • I 2011 fikk Norwegian inn 1500 søknader. Av disse er 240 ansatt.
  • I dag har selskapet totalt 800 piloter og 1500 kabinansatte i Norge.
  • Krav til en flyvertinne i 1960:

  • Ugift, uten barn, velutdannet og flerspråklig.
  • Slank, pen og mellom 165-175 cm høy.
  • Medgjørlig og blid.
  • Krav til en flyvertinne i 2012:

  • Serviceinnstilt, utadvent og blid, men må kunne holde hodet kaldt.
  • Minimum 160 cm høyde for nå opp til hattehylla.
  • Godt hørsel, godt syn og god fysisk form.
  • Må snakke et skandinavisk språk og engelsk.
  • Tatoveringer og piercinger skal ikke være synlige i uniform.
  • Kilde: Norwegian, Dagsavisen, Dagbladet

Norwegian-sjef Bjørn Kjos er observert i korridorene på Fornebu. Vil han dukke opp? 16 uniformkledde sneller deler ett speil. Det klakker i høyhelte støvletter, en rød leppestift går på rundgang, spenner strammes til i ballerinatoppen. Én enslig flyvert i mørkeblå dress med spisse skuldre venter tålmodig.

I tre og en halv uke har de øvd på å få kontroll i lufta. Nå er duket for avslutningsseremoni med marsipankake for Norwegians vordende flyvertinner med base i Stavanger og Trondheim.

En etter en blir navnene lest opp: Vigdis, Anette, Maria Elena, Randi, Cisilie, Jo Inge, May-Liz. Utdanningssjefen ved luftfartsselskapet tar dem høytidelig i hånda, og sjefsflyvertinnen overreker dem Vingen – pinen som beviser at de er en av de nye, utvalgte besetningsmedlemmene.

300 søkte, 50 kom på intervju. Flyvertinnedrømmen lever i beste velgående. Men hva kreves for å lykkes til vanns, til lands og i lufta?

Adrenalinet pumper, men du må stå der med pokerfjes. Det koker på innsiden, men på utsiden må du være kald.

På 60-tallet var flyvertinneyrket mange pikers våte drøm. Tenk å reise langt av sted til eksotiske strøk, til Hawaii og London, til Madrid og San Francisco, servere kaffe og te på veien, flørte med den kjekke kapteinen, trippe forlystrende rundt i marineblå uniform designet av Dior eller Calvin Klein over et stramt korsett, og bli værende en ukes tid eller to i palmesus og dus etter landing.

Å være flyvertinne var glamorøst og høystatus i en tid da flyturer var forunt de få. På business class flommet det over av kanapeer, kaviar og champagne på serveringstrallene, og folk kom helt fra byen bare for å unne seg en søndagslunsj på flyplasskafeen.

Men nå er tidene annerledes.

Gjennomsnittsnordmannen flyr to-tre reiser i året, og flyvertinnene har trappet opp arbeidet. Ukelange avbrekk er byttet ut med power naps i stresslesser på crew-rommet, og hvite strender er erstattet med hektiske flyplasser.

Det er slettes ikke uvanlig at en flyvertinne eller flyvert (for gutta har sluppet gjennom rekrutteringsnåløyet for lengst) serverer frokost på et grytidlig pendlerfly fra Gardermoen til Gatwick, returnerer med det samme, vender silketørklet mot Flesland, videre til Værnes for en rask overnatting på flyhotellet, for deretter å gjøre en morgenretur til Gardermoen. Dagens flyvertinner jobber vanligvis åtte timer dagen, men på det meste kan arbeidsdagen strekke seg til 15 timer. Til gjengjeld har de fire dager obligatorisk fri etter fem dager i tjeneste.

Alt dette vet de 17 studentene ved Norwegians flyvertinneutdanning såre vel. Likevel drømmer de om luft under vingene og kontor 10 000 meter over havet.

HJELPEREN: Før nødlanding må kabinbesetningen gjøre passasjerene ved nødutgangen oppmerksomme på hvilke oppgaver de har. Oppvakte reisende får gjerne beskjed om å sperre for nødutgangen til kapteinen gir klarsignal, og se etter bevisstløse flyvertinner. F.v.: Annette Rygg og May-Liz Løyning Pettersen.
SE, HUN SVØMMER!: På flyvertinneskolen må alle studentene bevise at de kan svømme 200 meter. Hvis ikke må de prøve lykken en annen gang. Linn M. Gautestad består med glans.
SJOKK: En innspilt stemme teller ned mellom hver sjokking av den livløse personen på gulvet. I mellomtiden gjelder det å få tempoet opp på hjertekompresjonene, og å få blåst luft helt ned i magen på stakkaren.
BURGER OG FASTELAVENS: Det serveres ikke akkurat flymat i kantina til Norwegian. Ynglingene ved flyselskapet var kjappest ute med å få kloa i hamburgere og fastelavensboller.
PUGGING: En flyvertinne må vite akkurat hva hun skal si i en gitt situasjon. Derfor må de pugge kommandoene fra Norwegian-håndboka til de kan dem på rams.
SKOLEVEIEN: Med trillebagene på slep er flyvertinnestudentene klare for nok en dag med undervisning ved Norwegians lokaler på Fornebu. Ferdighetene deres teste flere ganger både teoretisk og muntlig.
MUNN MOT MUNN: Jo Inge har mistet bevisstheten, og er blitt brakt på en øde øy. Cisilie gjør sitt beste for å gjenopplive ham.

Trykk i bildekarusellene for å se flere bilder.

Første krav til å bli flyvertinne er å kunne svømme 200 meter. I Hundsund bad ved Snarøya ligger badevannet speilblankt, og en badevakt spyler gulvet for dagens første gjester. Ut fra garderoben småløper bikinier, badedrakter og Jo Inge Norum fra Stjørdal. Han er eneste gutt i pikedrømmen, og har flyttet sammen med sine kommende kollegaer på et hotell i Oslo for én måned. Ifølge instruktørene, som begge er menn, pleier mannsandelen å være én av fire.

Cisilie Bjerkset tusler etter de andre med en Cola-flaske i hånda. Hun har ligget oppe med spysjuka natta i forveien, og er kvalm, men blid.

– Hva er kriteriene for å komme inn på flyvertinneskolen?

– Være søt, svarer Cisilie, og selv om hun tuller er det unektelig en viktig del av det å jobbe om bord. Smil og sjarme er en del av servicepakka.

– Også må man ha normal blodprosent. Flyvertinner som har jobbet i alle år har åreknuter fra føttene til haka, sier Cisilie.

I tillegg til å være blond og sjarmerende, har trønderjenta en annen soleklar fordel som flyvertinne: hun er sykepleier. Hjerteinfarkt, epilepsianfall, hjerneslag, angst og barnefødsler er bare noe av det kabinansatte må hanskes med.

Cisilie var i fast jobb som sykepleier da hun fikk et innfall.

– Jeg så en annonse på fast stilling i Trondheim, og var så drit lei av å jobbe nattevakt som sykepleier den kvelden, at jeg søkte. Så ringte de dagen etter fra Norwegian. På intervju møtte jeg ei som gikk reiseliv, hun gjorde alt rett og var sååå keen på å komme inn. Men hun så jeg ikke mer til.

Hun forteller at det er fy-fy å begrunne motivasjonen til å bli flyvertinne med at man liker å reise. Kanskje var det dét som felte den dedikerte reiselivsstudenten?

– Du reiser så mye på jobb, at du gidder nok ikke reise så mye på fritida.

– Vil du tjene godt som flyvertinne?

– Du tjener bedre som flyvertinne enn som sykepleier med høyskoleutdanning, for å si det sånn. Sykepleierutdanningen mister jeg aldri, og jeg ville ikke sitte som 40-åring og være bitter.

BEVINGET:De ferdigutdannede Norwegian-flyvertinnene mottar sine diplomer og «Vingen».
MÅNELANDING: Brann har brutt ut i kabinen, og flyvertinnene må dykke gjennom grå skyer med avanserte røykhetter.
SKYLINE: Kabinsjef May-Liz informerer over høytaleranlegget, og holder kontakt med kapteinen i cockpiten.
TELETUBBIE: De mindre flatterende draktene skal forhindre brannsår og hull i finstasen når vi rutsjer ned evakueringssklia.
TAKE OFF: Morgensdagens flyvertinner er klare for sitt livs første flystyrt. Instruktørene bak har vært gjennom samme regla i sin studietid, og tar det hele med knusende ro.
VEIEN UT: Døra fra flykaos til verden der ute åpnes ved å skyve spaken opp og til venstre, og gi den et kraftig puff. Blåser ikke sklia seg opp, finnes det en manuell spak for det også like under dørkarmen. F.v.: Vigdis Warem og Randi Eggum.

Det har hendt at studenter har løyet på seg svømmeferdigheter ved tidligere Norwegian-kurs. De blir fort avslørt, og får avskjed på grått papir. I Hundsund bad svømmes det rygg, krål og bryst uten problemer.

Når 200-meteren er overstått, skal det druknes.

Flyet styrter i et eksotisk hav, og passasjerer og kabinbesetning må hoppe ut nøddøra med gule, oppblåsbare vester. Vestene fra sikkerhetsinstruksene på flyet viser seg imidlertid å være krager og ganske teite å se på. Ute på havet henger flyvertinnene etter halsen og kaver seg sammen i en ring for å holde varmen. Akkurat slik det står i «bibelen», pensumboka for kabin-crewet.

En av passasjerene har mistet bevisstheten, og ligger på magen med hodet ned i vannet. Kabin-crewet får dratt ham opp på en øde øy, og starter livredning. 30 kompresjoner, to innblåsinger. 30 kompresjoner, to innblåsninger. Trikset er å synge «A, a, a, a, stayin´alive, stayin´alive» inni seg – da får du riktig rytme. Endelig rykker det til i den livløse kroppen, og latteren spruter.

– I denne utdanningen må vi øve på «worst case scenario», i tilfelle noe skjer i lufta, betrygger instruktør Jarl Rune Kjæmperud, som aldri har vært utsatt for livsfarlige flyvninger i sin karriere som flyvert.

Det hører med til sjeldenhetene at et fly gjør en vellykket landing på vann. Pilotene i Flight 1549 utenfor New York klarte det i 2009. Flyet dalte ned på Hudson River med motoren full av fugler. Ingen menneskeliv gikk tapt.

Flyvertinnestudentene anser det fryktinngytende kurset som flyskrekkavvergende, nettopp fordi de forstår hvor mye sikkerhet som finnes på et fly.

IKKE PUST: Noe har tatt fyr i flyet, og røyken er plutselig i alles nesebor. Da gjelder det å puste med tærne.

Tilbake i Norwegian-basen ved Fornebu er det tid for undervisning om de ulike sykdommene som kan melde seg under en flyvning. Førstehjelpsskrinet skal være en flyvertinnes beste venn, og hun må kjenne det inn og ut.

Har du noen gang reflektert over hvorfor det er så viktig for en flyvertinne å servere kaffe og te? På folkemunne kalles hun «flygende serveringsdame», og har som oppgave å varte opp passasjerene. Men viktigst av alt er dette: ikke søl rykende varm drikke på noen! På flyvertinneskolen lærer de at forbrenning kan være skadelig og livstruende. En gang fikk en mann sølt kaffe over seg. Han ble umiddelbart tilbudt avkjøling, men mente selv det var unødvendig. Noen uker etter sendte han et bilde til Norwegian av et stort, åpent sår.

Sykepleierutdannede Jo-Inge forteller klassen om hvordan han vil ta imot et barn om bord. En gravid kvinne kan nemlig fly inntil to uker før fødsel med legeattest. Går vannet, er det ingen tvil om hvem hun burde ha ved sin side.

– Jeg har tatt imot 120 barn i praksis i Tanzania. Vi brukte ingen hjelpemidler, likevel var det ingen dødfødte, sier han, som om det var helt piece of cake, og fortsetter.

– Ta på og snakk med dama, berolige henne.

– Ikke alle liker å bli tatt på av fremmede, kommer det fra klasserommet.

– Hu ble da tatt på da hu ble gravid, så det bør gå bra, repliserer Jo-Inge.

Et steinkast unna Oslo lufthavn Gardermoen står et avkappa passasjerfly på en enorm mengde mekanikk. Flysimulatoren er morgendagens kabinbesetning sin lekeplass. I dag er det Norwegian-gjengens tur til å styrte. Sju ganger.

– Vi skal øve evakueringer til vi blir grønne i trynet. Det blir risting, hopping og masse «motions», så si ifra hvis dere blir stressa eller føler ubehag. Nå er det ikke serviceinstinktet med fløte eller sukker i kaffen som gjelder, men klare beskjeder, sier instruktør Kjæmperud.

Han forteller at det vil bli stressende og det vil føles reelt, men vi må for alt i verden ikke få panikk og hoppe ut av flyet før sklia har blåst seg opp. Folk har forstuet ankler og brukket bein av slikt.

– I dag må dere skrike kommandoropene så høyt dere bare kan. Jeg håper dere har med dere halstabletter, supplerer medinstruktør Rinse Van De Vooren.

Vi putter føttene inn i overtrekkstøfler, tar på oss store arbeidsdresser i blått og oransje, og subber om bord som en gjeng fra Teletubbies eller Guantánamo. Blottet for flyvertinneglamour gjør vi oss klare for vårt livs første flykrasj.

KOFFERTTANKER: Flyet er i ferd med å krasje, men det blir ikke så skummelt når kanbinsjefen roper: – Bend down, bend over. Bend down, bend over! Cislie (t.v.) konkluderer i at hun må ha hatt amerikansk kjæreste.

– Hvor skal vi fly?

Kapteinen spør passasjerene over høytaleranlegget.

– Trondheim!

– Nei, Stavanger!

– Nei, vi tar Værnes da. Der er det alltid sånn «bumpy» landing.

– Ja vel, da flyr vi til Værnes, konkluderer kapteinen.

Vi spenner setebeltene og gjør klar for take off. Flyet stiger til værs, og det umiskjennelige flystøyet setter inn. Det rister lett, og de engstelige blant oss skjønner at dette er starten på det verst tenkelige.

Hos morgendagens flyvertinner finnes det ikke ett gram flyskrekk å spore. De ler og fleiper med hverandre, og tar rollespillet i simulatoren helt ut. De drikker seg fulle og klager over dårlig service. Ikke ulikt nordmenn på vei til Syden.

– Hu fikk itj vinen sin! Neste gang tar æ SAS, truer Cisilie, som tidligere har påpekt at å nevne fienden SAS i kurssammenheng er som å banne i kirka.

Etter få minutter med kabinidyll kommer turbulensen. Det rister mindre enn fryktet, men nok til at Kronprinsesse Mette-Marit hadde fått noia om hun hadde vært her. Kapteinen gjør et forsøk på å berge oss og flyet, og gir kommandoen som bør få alle verdens flyvertinner til å trekke en alvorlig mine: «Brace for impact».

Den utvalgte kabinbesetningen på fire svarer sporenstreks med å be passasjerene legge hodet ned i fanget.

– Bend over, bøy dere ned, bend over, bøy dere ned!

De roper av full kraft med tydelig, sikker stemme i evigvarende 30 sekunder. Flybråket når nye desibel, og idet vi styrter ned mot bakken overdøves det forsøksvis avbalanserte crewet av cd-innspilte panikkhyl og hjerteskjærnede skrik.

PANG!

Glass knuser og bagasjen hamrer vegg i vegg, i alle fall høres det slik ut. Vi har tippa fremover, og flyet balanserer på nesa.

Overlevde vi en flystyrt? Er det i det hele tatt mulig?

Selvfølgelig.

Samme dag nødlander ulykkesflyet i Riga på grunn av tekniske feil. Under Berlin-reisen blir det trykkfall i kabinen, og surstoffmaskene ramler ned i fjeset vårt. På vei til London oppstår det brann i cockpiten. Tjukk røyk siver ut fra sprekker i veggene. Brannen kommer uanmeldt, og i et lite øyeblikk blir flere oppriktig nervøse.

– Det brenner! Vi skal dø!

Sekundet etter melder flyvertinnerefleksen seg, og de riktige ordene kommer som bestilt.

– Everybody just keep calm. Cover your nose.

Vi dekker ansikt og nese med tøystykkene fra seteryggen, og på magisk vis åpner flydøra seg. En etter en deiser vi ut på de hoppeslottaktige livredningsskliene med armene i kors.

I briefingen etterpå roses flyvertinnestudentene av instruktørene. De har fulgt prosedyrene for kommandoer og krisehåndtering, men senere er det ikke anledning for å gjøre feil.

– Adrenalinet pumper, men du må stå der med pokerfjes. Det koker på innsiden, men på utsiden må du være kald, påpeker instruktør Van De Vooren.

Morgendagens 17 kabinansatte triller sprekkfulle kofferter ut av Norwegian-kontoret på Fornebu. Flere skal ut med flytralla allerede i morgen. Et par uker praksis venter dem, før de selv velger dato for sin endelige test i lufta.

Men allerede nå ser de ut som ekte flyvertinner. Håret er dandert i fiskebensfletter, stramme hestehaler og topper. Uniformene sitter som støpt. Kjole, skjørt, bluse, dressjakke, bukse, genser, skjerf, halstørkle og kåpe. Alt i mørkeblått og rødt, og med Vingen skinnende over høyre brystlomme.

Flyvertinnens glansdager er ikke over.

Powered by Labrador CMS