Vår vurdering: Bokcaféen

2012-02-08

–Skal vi ta en øl til?

Klokka er knapt ti fredag kveld, og allerede er det oppbruddstemning i andre etasje på Chateau Neuf. Den tunnelaktige Bokcaféen domineres av tomme bord og stoler, med enkelte grupper av ølslurpende studenter som skjuler seg bak gardiner og skillevegger.

– Nei, bussen går om ti minutter.

De fire gutta på nabobordet reiser seg og går. Det har vært bedre her før, mumler en av dem. Ingen svarer ham. Når de trasker ut, slår det oss hvor stille det faktisk er i lokalet. Så stille at vi hører gjengen diskutere hvor neste stopp blir, på vei ned trappa.

Kvelden er heldigvis fortsatt ung. At en gjeng lite feststemte gutter drar, forrykker uansett kjønnsbalansen i riktig retning. Vi tar turen til baren. Et rikholdig utvalg brennevin er en gledelig overraskelse, men det virker ikke som om kveldens lavmælte klientell har benytta seg av denne muligheten. Når hele Bokcaféen oppfører seg som om de nettopp har innsett at de har valgt feil studium, burde markedet for tyrkershots være stort.

I det hele tatt minner den edru stemninga mye om din første lønningspils. Seansen er fryktelig pinlig, og samtalen dreier seg om lunsjordninga på jobben eller været. Men der stopper også likhetene. Mens byturen med jobben alltid ender opp med grøftefyll, virker det som om studentpilsen er en konkurranse i lavest mulig promille. Og der lønningspilsen kan ende opp mot at noen blander jobb og privatliv på en uheldig måte, er det ingenting som tyder på at noen får sjøsatt skuta her.

Skylda for manglende sjekking kan imidlertid ikke bare ilegges studentene. Flomlyset på Bokcaféen er så voldsomt at selv Justin Bieber ikke kan skjule kvisene sine her. Om begrunnelsen ligger i stedets navn, eller om det er et forebyggende tiltak mot fyllebriller er ikke godt å si. Irriterende er det uansett. Blendet av lyset hører vi ekstra godt at musikken skrus opp når Incubus’ «Wish you were here» spilles. At Bokcaféen ikke prøver å være et kjøttmarked er åpenbart.

Problemet til Bokcaféen er ikke at folk ikke ønsker å være her. Det er heller ikke at utvalget i baren er dårlig eller dyrt. At du kan høre ditt eget ekko er noe du overlever, og noen anemiske bartehipstere med strikkegenser for mange er du vant til som student. At musikken er konsekvent kjip, til tross for at alle sjangre besøkes, er bare et lite minus. Problemet er at Bokcaféen verken er fugl eller fisk. Er det et sted der du kan ta en fest, eller er det et sted der svaksynte kan få utløp for leselysten? Det er rett og slett umulig å si. Men aller verst: Det virker ikke som om noen har det gøy på Bokcaféen.

Stemning: F

Det er mer liv på lesesalen en onsdagskveld enn på Bokcaféen. Den som hadde det morsomst i lokalet satt og spilte Wordfeud.

Sjekking:E

Gitt tettheten av store grupper bør du enten være flink til å sjekke opp flere på en gang, eller like å bryte pinlige stillheter med kleine sjekkereplikker som alle hører.

Lokale: D

Hvis din veldig utvidede vennegjeng skal på byen, og alle vil sitte, er Bokcaféen stedet. Stort pluss for student-Oslos mest romslige dass. Kanskje er det der man burde tilbringe kvelden?