Studenter, foren eder!

De fleste læresteder under Samskipnaden i Oslo og Akershus kan skilte med et solid foreningstilbud. Det finnes hundrevis av registrerte foreninger, mange av dem åpne på tvers av institusjoner. En studentforening kan være den perfekte måten å skape seg et nettverk fort, og man møter mange andre med samme interesser.

Man kan velge å involvere seg i religiøse eller humanitære foreninger, sitte i fag- og programutvalg, gå inn i studentpolitikken, bli med i en idrettsklubb – eller dyrke sin kreative side. For eksempel som korsanger.

Sangeren

– Jeg kjente ingen da jeg ble med i koret, forteller Astrid Mjøs, PR-ansvarlig i Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) – det eldste akademiske kvinnekoret i verden.

Hun hadde studert i Bergen og sunget i kor der, og på en av sine første Blinderndager så hun en lokkende lapp på veggen.

– Å dra på prøvesynging er jo egentlig ikke skummelt, men jeg var nervøs likevel. Jeg sang salmen «O, bli hos meg» og etterpå testet dirigenten meg litt i rytme og gehør, før jeg hadde en samtale med to styremedlemer, forteller hun.

Nå sitter hun i styret selv, og har fått mange gode venner gjennom foreningen. Astrid synes at mange som møter på prøvesynging er veldig flinke.

– Det er faktisk så mange gode, at det blir vanskelig å velge hvem som skal få være med.

Koret består av mellom 40 og 45 sangerinner, hovedsakelig i alderen 20-40 år. De er fordelt på fire stemmegrupper, og sprer vakre toner ved mange forskjellige anledninger.

KSS er valgt ut av NRK til å delta på en internasjonal konkurranse i Manchester i oktober som heter «Let the peoples sing».

Stiller du på opptaksprøven 18. august, rekker du faktisk å bli med dit.

Koret har gjennom årene ivaretatt mange tradisjoner fra oppstarten i 1895, og det ligger et historisk sus over foreningen.

– Mitt beste minne fra tiden i KSS så langt må være da vi deltok i en konkurranse i Bergen og sang i bunader i Grieghallen. 115-årsjubileet til koret i 2010 på Vitenskapsakademiet var også flott, sier Astrid.

Hun syns det er gøy at mange pensjonerte tidligere sangstudiner fortsatt deltar på arrangementer. For samholdet er veldig viktig i koret.

– Miljøet er kjempegodt, det er alltid hyggelig å være på øving. Vi finner på masse sammen utenom det musikalske også, og det er kombinasjonen av den musikalske utfordringen og det gode miljøet med jentene som er det beste med KSS.

Astrid oppfordrer alle sangfugler til å møte på prøvesang, og bedyrer at det ikke er så skummelt som det kanskje høres ut.

– Man må ikke være trent i musikkteori for å bli med. Du trenger ikke kunne noter, så lenge du har en fin sangstemme!

Fekteren

Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) har 33 undergrupper, og en av dem er OSI Fekting. Nestleder, økonomisk ansvarlig og trener Olav Starheimsæter har drevet med fekting i ti år.

Han kom til byen som fersk arkeologistudent, og meldte seg inn i fekteklubben uten å nøle.

– Vi rekrutterer nye medlemmer gjennom stand på OSI-dagen, og noen vet kanskje ikke så mye om fekting før de blir med. Andre har googlet alt om fekteklubben på forhånd, sier han.

Olav var en av de som googlet.

Fekting er en av de idrettene, på linje med roing og polo, som sender tankene til eliteuniversiteter som Oxford eller Cambridge. Men OSI Fekting er for alle, og idretten har lange tradisjoner også i Norge, med røtter tilbake til 1889.

Selv om de fleste medlemmene i klubben er studenter i tjueårene, har de også hatt en mann på 75 år innom. Han hadde vært på landslaget i fekting på 1960-tallet, og hadde fortsatt mange av triksene inne.

Gjennom engasjementet i OSI Fekting har Olav vært med i mange konkurranser, men også fått litt mer spesielle oppdrag.

– Noen ganger får vi henvendelser om oppvisningsfekting. Jeg har blant annet fektet som taffelunderholdning i et noe alternativt bryllup, og fektet i en musikal på Det Norske Teatret, forteller Olav.

Slik fekting krever nøye planlagt koreografi, i motsetning til konkurransefekting. OSI Fekting fokuserer på sistnevnte. De trener tre ganger i uken, og nybegynnerkursene er på mandager. Etter kurset er det fektepils, en gylden mulighet for de nye fekterne til å bli kjent med resten av klubben.

– Vi har et veldig godt sosialt miljø her, med masse som skjer. Konkurransene og treningene er i sentrum, men vi møtes på puben hver mandag og drar på turer om sommeren, så det er masse som skjer, og man blir godt kjent, forteller Olav.

– Fekting er en sport med minimale skader, som er sosial og eksotisk. Det er mye morsommere å drive med fekting enn å sitte i et treningsstudio.

Det tar litt tid å lære seg sporten, men Olav mener at det er verdt det.

– Man må være litt tålmodig, men det er ikke noe problem. Alt er mulig bare man vil det.

Den religiøse

Dleen Dhoski er leder av Muslimsk Studentsamfunn (MSS) i Oslo, og har to mål for øyet.

Det ene er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for islam blant unge muslimer. Det andre er å skape en plattform for kontakt med ikke-muslimske studenter.

Gjennom arrangementet Kalaam og Kaffe har MSS fått mange besøkende, på tvers av tro og etnisitet.

– Alle våre arrangementer er åpne for alle, og vi ønsker også å involvere oss i Teatime-prosjektet, forteller Dleen.

Foreningen er åpen for alle uansett studiested, og arrangerer seminarer og sosiale sammenkomster året rundt. MSS ble stiftet i 1995, og har også en avdeling i Bergen. I Oslo gir MSS ut tidsskriftet Salam.

Dleen syns det er utfordrende, men viktig, å skape en arena som er til for alle. Selv kjente hun mange i styret da hun ble med i foreningen, og det å bli leder er et av hennes beste minner fra tiden i MSS.

– Vi har det så fint sammen i styret, og er gode venner. Det er gøy å møte nye mennesker, og samarbeide om å faktisk få til noe viktig.

Dleen poengterer at selv om et styre på ni mennesker leder foreningen, så er de opptatt av å lede demokratisk og at alles synspunkter skal bli hørt.

Det vanskeligste hun opplever som leder er presset fra media når islam er i søkelyset.

– Det kan føles som at media tror alle muslimer er like, og at vi må uttale oss om alt som skjer rundt selv de minste forgreninger av islam, forteller Dleen.

Hun merket presset etter 22. juli, og særlig fra internasjonale medier. Også under hijab-debatten var det mye pågang. Men det gode samholdet i styret og resten av foreningen gjør jobben som leder til en god opplevelse.

– Å være med i en studentforening er viktig, mener Dleen.

– Du får mer ut av studentlivet, og med engasjement kan du spille en rolle i verden rundt deg.solveig.langvad@universitas.no