Mer enn pisspreik

Fuglene kvitrer. Bålet spraker. Vinden suser og bruser i tretoppene. Radio Nova-redaktør Torkild Jemterud hopper opp og ned for å oppnå den nødvendige kraften til å knekke et motvillig tre opp i letthåndterlig ved: dunk-dunk-knak-kræsj. Vi er i skogen for å lære bålteknikk. Vi begynner å snakke om lyd.

– La oss si at vi skulle laget et radioprogram om deg. Hvordan ville lyden vært?

– Lyd skal skape stemning. Elementer fra støymusikk hadde vært bra, gjerne litt rare … kanskje noe Arne Nordheim-greier. Kunne godt tenke meg å jukse litt med stemmene, panorert, lagt dem i kanaler, gjort det litt sært.

Han ville skydd «apropos-musikk» som pesten. Lager du en sak om penger og legger «Money» med i bakgrunnen, begår du en av radioens dødssynder. Men Jemterud kunne kanskje – til nød – godtatt «Transmission» med Joy Division i en sak om seg selv.

Tidligere, et annet sted:

– Oslo har solgt rompa si til Clear Channel. De som ikke har spenn, får ikke muligheten til å komme fram. Boardsa der borte, de er problemet.

Torkild Jemterud. Han er tjueåtte år, kommer fra Asker, og skal snart gi seg som redaktør i Radio Nova, etter å ha jobbet på heltid med studentradio i tre år. Han er en tålmodig, snill og koselig kjernekar. Alle som kjenner ham, fra kollektivsamboere til kollegaer til bestevenner til studentpolitikere til vokalist Uffa-Killer i det brutale nordtrønderske nachspielpønkbandet Rama Lama das Pönkabteilung, bekrefter dette.

Men det finnes grenser for tålmodigheten til selv den koseligste kjernekar. En lys fredagsmorgen, på vei til testpanelet i Radio Nova-programmet Skumma Kultur, er det reklamepolitikken til Oslo kommune som får Nova-sjefen til å se rødt. Den oppriktige vreden tar han ut i «Oslo Kommune er ei jævla rævtøyte», som han karakteriserer som en av de mest oppriktig mente sangene bandet hans spiller. Bandet, Autostrada, er Norges første, men ikke eneste, «badcore»-band. Sjangerbegrepet er en unnskyldning for at de er enda mer teknisk ræva enn et vanlig pønkband.

– Det må være badcore, fordi da kan jeg rope mer enn jeg synger. Det er ikke så farlig om vi treffer notene heller.

Når det gjelder radio, er Jemterud mer hardcore enn badcore. Skal det være radio, skal det være bra radio. Og hva er bra radio? Det er radio med rikelig av deilig, nærende og nytenkende innhold, servert i en dristig, eksperimentell form. Det ultimate radioprogrammet er et der programskaperen har klart å finne en form som speiler innholdet.

– Jeg må ha innholdsradio. Det er viktig å levere mer enn pisspreik. Men bare intervjuer og uredigert råmateriale blir det samme som å gi ut en avis som bare består av en bunke A4-ark tettskrevet med tekst.

Vel oppe på Radio Nova-studioet kommer det frem at dagens første innholdsradioinnsats er en paneltest av fjortisfylla. TV2-sjef og tidligere Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokk har tidligere uttalt at gode journalister skal lukte øl når de kommer tilbake fra lunsj. Gode Radio Nova-journalister lukter Peach Canei.

– Jeg vil presisere at vi ikke har brukt skattebetalernes penger på dette her, sier Jemterud, og tar en slurk indonesisk bananlikør.

Han er i panelet som en av de jevne menn, uten ekspertkompetanse eller ekstremt fargerike historier om å drikke seg stupfull på «søte ting fjorten år gamle jenter liker». På spørsmål fra programleder Benedikt Momrak kommer det frem at han heller «lagde sjæl».

Testen ender raskt og brutalt, med seier til kaffedrinken Galliano Hot Shot, en avansert form for karsk. Jemterud får seg et glass vanlig kaffe og blir med ut i sola for å snakke Nova. Han har vært aktiv i studentradioen siden han begynte som forskningsjournalist i populærvitenskapprogrammet Snus i 2000, og det kan være noe i det Radio Novas styreleder Håvard Øvregård sier om at i den grad man kan oppsummere Radio Nova i en person, må det være Torkild Jemterud.

– Jeg brenner for Nova. Vi lager dritbra radio. Jeg har et veldig sterkt ønske om at flere skal oppdage det.

– Er det ikke sånn at ingen hører på Radio Nova?

– Det er feil. Men jeg tror vi hadde flere lyttere før, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Etter omleggingen av NRK radio ble Petre ganske like oss. Men de har endra seg og blitt barnslige og innholdsløse. Nå er det mindre konkurranse igjen.

Jemterud tror studentradio har en bredere appell enn mange påstår. Planen er at Radio Nova sammen med de andre studentradioene skal utvide. Målet er en egen studentradiofrekvens, med studentradio 24 timer i døgnet, sju dager i uka.

– Folk ser på oss som en veldig sær radio, som står på barrikadene og spiller musikk. Egentlig er vi ikke så brosteinskastende, men ålreite og alternative.

Mr. Nova selv er så alternativ at han skiller seg ut selv i Nova-miljøet. Selvsagt hører han på sær musikk, henger på kule steder og omgås noen av de mer riktige subkulturene, men som fysikk- og mattestudent og tidligere fenrik i luftforsvaret er han en underlig utvekst i en gjeng hvor sivilarbeidere og studenter fra jentefakultetene er fjorten på dusinet. Han husker også at han merket litt kulturkollisjon i begynnelsen, da han kjørte på med høyt, tydelig og bestemt fenriktonefall hver gang han tok ordet på redaksjonsmøter.

Etter året som fenrik hadde han igjen gode minner om å ta flere armhevinger enn menig Steffen Iversen, og en slump penger som rettferdiggjorde en real langtur. Turen gikk til Asia.

– Kina var veldig bra. Men han jeg reiste sammen med, gikk tom for penger og fløy hjem. Så jeg ble kjent med en kineser jeg satt ved siden av på bussen. Han kunne ikke engelsk, og jeg kunne lite kinesisk, men det endte med at vi bestemte oss for å dele et hotellrom og ta noen øl sammen. Jeg var ung og naiv, men skjønte at det var noe da han begynte å si «fuckie-fuckie» og peke entusiastisk på telefonen.

Senere en dag banket det plutselig på døra til hotellrommet, og inn til de to kom det ei pen jente. Jemterud visste ikke helt hva han skulle gjøre, og tilbød seg derfor å ta en spasertur, mens den nye romkameraten gjorde det han måtte.

– Men nei, hun var en gave til meg. Jeg tror han trodde jeg kunne være en viktig forretningskontakt. Jeg takka nei, det var en utrolig uggen stemning. Så jeg stakk videre ganske kort etter.

Jemterud er det man kaller en nevenyttig mann. Å bygge en ting er omtrent det samme som å lage et radioprogram, ifølge ham. Så han har bygget mikronfonstativer for Radio Nova, laget raketter på Betong, og blir ifølge kollektivsamboer og tidligere Radio Nova-redaktør Christine Viland veldig ivrig når hun sier at sluken på badet er tett. Dessuten har han vært «hardcore speider» – hans første radioerfaring var med piratradio på speiderleir. Derfor ender vi opp med å ta ham med ut i skogen for å demonstrere grunnleggende bålteknikk. Det går som hakka møkk.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk det til på første fyrstikk, det er en viktig greie. Men jeg skulle hatt kniv. Never er veldig fint å bruke istedenfor papir, men det er vanskelig å rive med fingra.

I juni er tiden som Radio Nova-redaktør over. Da bærer det ut på arbeidsmarkedet. Og arbeidsmarkedet, det vil for mange Radio Nova-folk si NRK. Er det dit han skal?

– Jeg har aldri hatt noen målsetning om å bli journalist. Men nå er det det jeg kan. Jeg har lyst til å prøve meg i Kringkastningen, se hvordan det blir. Men jeg er ikke sikker på om det er framtida. Jeg er usikker på om det er moro med radio, eller med Radio Nova. Det er noe med den friheten til å gjøre det du vil.

– Nova-folk er generelt kritiske til kommersiell radio. Hva om de ringer fra Radio 1 og tilbyr deg jobb?

– Etter å ha prata så mye dritt om kommersiell radio og reklame, tror jeg jeg hadde hatt etiske problemer med å hore meg for penga.

Navn: Torkild Langgård Jemterud

Født: 07.09.1976

Karriere: Redaktør i Radio Nova fra 2003, vokalist i Autostrada, vikar i NRK P2s Kulturbeite, journalist i Skumma Kultur, fenrik i Luftforsvaret, forsvarsspiller på miniputtlaget «Asker Skiklubb 3», medlem av Norsk forening for forkningsjournalistikk, medlem av 1. Skougum speidergruppe, redaktør av speideravisa Lapskaus 1992-1994

Fag: Matematikk, Fysikk, Informatikk (ca. 60-70 vekttall)

Sertifikater: Truckførerlappen, militært sprengningssertifikat