Amatørmessig

«The bar is open» står det på et skrantent skilt utenfor et murhus på Sogn som gir sterke assosiasjoner til et kretsfengsel. Vi har kommet til Amatøren, studentpuben der de internasjonale beboerne i studentbyen kommer for å unngå å ta del i det faktiske utelivet i Oslo og drikke øl for 30 spenn.

– Men vent litt, hvor er egentlig alle de internasjonale studentene?

For når vi kommer inn i lokalet der de oransje veggene slår mot oss så vi får inntrykket av å ha havnet inni en gigantisk appelsin, er det ikke en eneste tysker med allværsjakke å spotte.

– Hva faen, det er ikke et menneske her ?

Klokka nærmer seg 12 en fredagskveld og Amatøren har allerede tatt kvelden. Eller aldri stått opp.

– Hvem eeer dere a?

Vi snakket visst for tidlig.

For innerst i mørket, i enden av puben sitter to altfor norske og menneskelige menn i begynnelsen av førtiåra og gafler i seg en grandis.

– Vi skal anmelde stedet.

– Åja, til politiet da eller?

Moromannen i tospannet, Herman, ler på innpust og slår seg på låret. Herman kan fortelle at «detta er han og kameraten hans Ola Nordmann sitt private sted» fordi de internasjonale studentene har «evigvarende eksamensparanoia». Herman har i det hele tatt mye han skulle sagt.

– Asså Mp3, er det noen som skjønner noe av hva det filgreiene der betyr? Noen burde kalle et sånt indieband Mp4, det hadde vært ironisk det. Mp4, what the fuck is that liksom?

Vi søker tilflukt ved pianoet. Etter to låter av Regina Spektor klikker fyren i hjørnet.

– Nei asså nå erre nok. Nå ORKER jeg ikke mer av den klimpringa di. Sett på noe på spotifyen a, roper Herman.

Det tar han i underkant av fem minutter å komme seg bort til pianoet hvor han drar undertegnende av pianokrakken og ler seg i hjel. Vi har aller mest lyst til å drikke oss i hjel.

Vi løper mot baren der In vino verritas – «I fylla kommer sannheten frem» (ifølge Herman, journ. anm.) – står malt med store bokstaver. De tar bare cash i baren. - Hvor er nærmeste minibank?

– Haha, nei da må du til en bensinstasjon et godt stykke oppi høgget der.

Nok er nok. Etter over en time med énmannsbiljard, tomannsfotballbord og generell dårlig stemning, kommer vi oss til helvette ut av Amatøren, for å si det med et språk Herman ville ha likt, og setter kursen mot et sted vi kan drikke for å glemme.

In vino verritas? Nei, man trenger ikke vin for å få frem den triste sannheten om Amatøren. Men man trenger uante mengder vin for å overbære den.

Grusomt. På det meste var det totalt 11 mennesker som i skjønn forening spilte biljard, spiste grandiosa og vandret hvileløst rundt. Seks av dem var Universitas’ pubredaksjon, tre var internasjonale studenter med ukjent opphav og de to siste… udefinerbare.

I tillegg til de to stamgjestenes slibrige latter når man spilte biljard og sa « der ja, ned i hullet» kunne de internasjonale studentene by på følgende pick up line: – Do you want to smoke with me? - No, I look like an drug addict when I smoke. – Do you want to come outside and be a a drugaddict with me?

Ka ching.

Amatøren er en tidligere jazzklubb, og har med sin rustikke innredning potensial. Likevel minner store deler av lokalet aller mest om det stedet der du hadde konfirmasjonen din – om du bare fjerner biljardbordet.

• Stemning: (1 stjerne)
• Sjekking: (1 stjerne)
• Lokale: (3 stjerner)