Vår vurdering: U1, Blindern

2011-05-11

– Jeg gikk på HF, sier en salongberuset Finn Bjelke fra scenen.

– Det er derfor jeg drikker.

Klientellet på U1 går derimot på SV-fakultetet. Det er derfor vi drikker.

For dette er ikke vanlige Blindern-studenter. Dette er eliten. De peneste, flinkeste og hippeste. Makthungrige studentpolitikere og blonde, barmfagre verdensfredsforkjempere. Tenk UDs aspirantprogram hånd i hånd med Øyafestivalen.

Etter å ha blitt snikvervet som medlem i fakultetsforeninga SVFF på studentpubenes sedvanlige, skitne vis, kommer vi inn i den blinderntypiske bomberommet som er U1. Det Bedrevitenskapelige fakultets sagnomsuste studentkjeller er like kjent for å være stedet der Harald Eia pulte bak dj-bua som for de trauste pilssamtalene om politikk og undergrunnsmusikk.

Denne kvelden arrangerer U1 popquiz med radiolegende Finn Bjelke – åpenbart et trekkplaster. Statsvitere, samfunnsøkonomer og sosialantropologer opptar alt som er å oppdrive av stoler. Vi slår oss ned på gulvet ved siden av arbeidsutvalget til Studentparlamentet.

– Denne låta har jeg aldri hørt før, sier vårt musikkalibi, og håpet om heder og ære svinner rakst. Det hjelper ikke at vi svarer riktig på et spørsmål om Guns’n’Roses, og husker at det var Rachel Stevens som sto bak låta «Sweet Dreams My LA Ex». Enten har Finn Bjelke overvurdert sitt publikum, eller så har fremtidas byråkrater god greie på musikk. Quizmaster fyrer opp låt etter låt fra den tiden da U1s klientell ble unnfanget på nettopp U1. Idet ett av lagets medlemmer blir tråkket på hånden og ett annet søler øl på seg selv, mister vi motet og gir opp.

– DJ! Roper Finn Bjelke, og det er da det skjer.

Massesuggesjonen under nazistenes stormønstring i Nürnberg i 1934 kan knapt måles med scenene som nå utspiller seg. Bomberommet blir fylt av allsang, samhold og god stemning. Men det er ikke noe kredibelt indieband som blir spilt. Ei heller blir det sunget med ironisk distanse til en hit fra et ruralt danseorkester. Hele U1 gauler med på Under The Bridge av grusomme Red Hot Chili Peppers.

– Skummelt! Merkelig hvordan det liksom ikke er noe klientell. Bare en rar miks av folk, sier en i følget idet de baner seg til baren.

Bartenderen anbefaler en nydelig Indian pale ale som gjør susen når pilstankene går tomme og baren skjenker 0, 4 liter fullprisøl i halvliterglassene. Post-quiz er musikken betraktelig bedre – elektronisk, remixtung og dansbar. Men hva hjelper vel dét. Alle sitter jo uansett rundt bordene og diskuterer hvordan de skal endre verden.

Stemning: ??????

Forum studentum! Megalomane planer om hvordan landet skal styres videre klekkes ut rundt bordene. Danse gjør man i alle fall ikke. Litt kjedelig i lengden?

Sjekking: ??????

Som noen i selskapet formulerte det: «Det går liksom ikke an å dra med seg en villig burugle hjem». U1 har nok Student-Oslos peneste klientell. Så spørs det hvor lenge du gidder å prate om Foucault før du bare gir faen og stikker.

Lokale: ??????

Fylla på skolen er alltid gøy. Trivelig, litt for opplyst kjeller. Runde bordene samler de oppmøtte inn i kollokviestore klikker det er umulig å få innpass i. Småfuturistisk bar med turkis vegg og scifi-aktige lamper.

Tidligere testet:

Anders Fjellberg og Jørgen Brynhildsvoll Christian Lycke (foto)